Muhammad Ibn Abd al-Wahhab

Ibn Abd al-Wahhab kom fra en innflytelsesrik familie av rettslærde i Najd på Den arabiske halvøy. Han krevde en kompromissløs anvendelse av islamsk lov, kom raskt på kant med lokale rettslærde og måtte forlate hjembyen. Etter et studieopphold i Basra i Irak skrev han sitt mest berømte verk, Kitāb al-tawḥīd (Boken om Guds enhet), som skaffet ham mange tilhengere.

Målet var å bekjempe alt som kunne hindre monoteistisk gudsdyrkelse og tro. Han kjempet mot sjiaislam like meget som sufisme, og lot sine tilhengere gå til angrep på gravene til profeten Muhammads familie, hans venner og tilhengere.

Ibn Abd al-Wahhab allierte seg med stammelederen Muhammad ibn Sa’ud, og i 1749 erklærte de jihad, «hellig krig», mot alle motstandere av wahhabienes bevegelse. Ibn Abd al-Wahhabs død i 1792 stanset ikke wahhabienes ekspansjon, som i en kort periode tidlig på 1800-tallet kontrollerte Mekka og Medina.

Herskere fra Sa’ud-familien fortsatte å kontrollere større og mindre områder av Den arabiske halvøy, inntil Mekka og Medina igjen ble inntatt tidlig på 1920-tallet. Dette dannet grunnlaget for staten Saudi-Arabia som ble opprettet i 1932, og som viderefører Ibn Abd al-Wahhabs strenge og puritanske islam-forståelse.

• Saudi-Arabias historie
• wahhabier
• islams historie
• islam