Musikk i Storbritannia

Skotsk musikkliv er særlig karakterisert ved en livskraftig folkemusikk, med nasjonalinstrumentet sekkepipe som er knyttet både til det militære og til folkekulturen. Vanlige dansemusikkformer er jig, reel og den rytmiske særpregede strathpey med såkalte Scotch snap (omvendte punkteringer).

Englands eldste kjente tonekunst, bardenes sang, har levd frem til våre dager. Folkesangtradisjonen omfatter ballader og viser av forskjellig innhold. Dansemusikk til blant annet morris- og country-danser fremføres på fiolin, sekkepipe og trekkspill.

Folkemusikken i Nord-Irland er felles med resten av Irland.

• Les mer om musikk i Irland

Britisk folkemusikk er en viktig ingrediens også i amerikansk folkemusikk, og via dette country-musikk og moderne populærmusikk i det hele tatt.

Gregoriansk sang ble innført omkring 600 evt. og blomstret i middelalderen; et av den tids største orgler ble bygd i Winchester-katedralen i cirka 950. Tidlig polyfoni er dokumentert i en 1200-talls canon Sumer is icumen in i tostemmig gymel-stil. Denne engelske faux-bourdon teknikken ble formidlet til kontinentet gjennom musikken til John Dunstable (1390–1453), den ledende engelske komponisten på 1400-tallet.

Fraværet av hoff samt den lave statusen musikk fikk i Skottland etter den kalvinistiske reformasjonen i 1560, gjorde at utviklingen av en selvstendig skotsk kunstmusikk ble hemmet. I England derimot blomstret kunstmusikken i Tudortiden. Viktige komponister er:

• John Taverner (1490–1545)
• Christopher Tye (1505–1573)
• Thomas Tallis (1505–1585)
• William Byrd (1540–1623)
• John Bull (1562–1628)
• Orlando Gibbons (1583–1625)
• Thomas Morley (1557–1602)
• John Dowland (1563–1626)

Den anglikanske kirken ble en viktig impulsgiver. Populære verdslige musikkformer var variasjonsverker for virginal, madrigaler og solosanger med luttakkompagnement. Henry Purcell (1659–1695) representerer høydepunktet på 1600-tallet, mens tyskeren Georg Friedrich Händel (1685–1759) ble en dominerende kraft på 1700-tallet som blant annet gjennom sine korverker bidro til den høye standard korsangen senere har hatt i landet.

Frem til slutten av 1800-tallet hadde ikke Storbritannia flere komponister av internasjonal betydning, men britisk musikkliv fikk en ny oppblomstring med komponistene:

• Frederick Delius (1862–1934)
• Edward Elgar (1857–1934)
• Hubert Parry (1848–1918)
• Charles Villiers Stanford (1852–1925)
• Arthur Sullivan (1842–1900)
• Alexander MacKenzie (1847–1935)

Tidlig på 1900-tallet tok flere komponister opp motiver fra eldre engelsk folkemusikk, og Purcell og renessansekomponistene ble vist fornyet oppmerksomhet. Sentrale komponister er:

• Gustav Holst (1874–1934)
• Arthur Bliss (1891–1975)
• Ralph Vaughan Williams (1872–1958)
• Cecil Sharp (1859–1924)

Fra etterkrigstiden er Benjamin Britten (1913–1976) den viktigste komponisten. Eller kan disse nevnes:

• Robert Russell Bennett (1894–1981)
• William Walton (1902–1983)
• Michael Tippett (1905–1998)
• Humphrey Searle (1915–1982)
• Iain Hamilton (1922–2000)
• Thea Musgrave (født i 1928)
• Alexander Goehr (født i 1932)
• Harrison Birtwistle (født i 1934)
• Peter Maxwell Davies (1934–2016)
• John Tavener (1944–2013) slo an langt bredere enn det som er vanlig for en klassisk komponist med sin hellige minimalisme på 1990-tallet.

Britisk jazz hadde tidlig sterke bånd til amerikansk jazz. Amerikanske musikere spilte ofte i England og hadde stor påvirkning på britiske musikere som blant andre pianisten George Shearing (1919–2011) som selv flyttet til USA.

Fra 1960-tallet kom det fram en rekke musikere med tydelig egenart i mindre grad influert av amerikansk jazz. Gitaristen John McLaughlin ble en av samtidens mest innflytelsesrike gitarister med impulser fra blant annet rock, blues, klassisk indisk musikk og jazz, og han blir han regnet som en av pionerne innen fusion. Bassisten Dave Holland, som utvandret til USA, er av jazzens mest betydningsfulle bassister. Både McLaughlin og Holland spilte med Miles Davis, blant annet på albumet Bitches Brew, et av jazzhistoriens mest sentrale album med sin fusion av jazz og rock.

Flere britiske musikere hadde en estetikk med større slektskap til europeisk musikk og ble tilknyttet det tyske plateselskapet ECM. Dette gjelder blant andre trompetisten Kenny Wheeler (opprinnelig fra Canada) saksofonist og bassklarinettisten John Surman, blant annet kjent for sitt langvarige samarbeid med den norske vokalisten Karin Krog og pianisten John Taylor (1942–2015).

I samme periode utviklet det seg en egen retning innen fri improvisert musikk i England med slektskap til den klassiske samtidsmusikken. Toneangivende britiske musikere som gitaristen Derek Bailey, saksofonisten Evan Parker og trommeslager Tony Oxley utviklet fra 1960-tallet en tydelig egenart og regnes i dag som stilskapere innen denne musikken.

Utover 1980-tallet kom det fram en ny generasjon utøvere som bandet Loose Tubes, pianisten Django Bates, blant annet kjent fra sitt samarbeid med Sidsel Endresen, og saksofonistene Iain Ballamy (født i 1964), Andy Sheppard (født i 1957) og Courtney Pine.

Siden begynnelsen av 1960-årene har Storbritannia, ved siden av USA, vært toneangivende innen rock og popmusikk, og en lang rekke britiske artister hører med blant de mest populære i verden. Pop, rock, heavy metal, EDM, punk, nyveiv, singer-songwriter, ska, britpop, indie og boyband er blant sjangrene der britiske artister har hatt svært betydelig innflytelse. Den første bølgen av britisk rock som slo igjennom i USA på 1960-tallet, ledet an av The Beatles og The Rolling Stones, blir kalt The British Invasion.

En del av befolkningen i Storbritannia har røtter fra de vestindiske øyer, og landet fikk tidlig en viktig musikkscene der jamaicanske musikktradisjoner ble mikset med afrikansk-amerikanske impulser innen rap og hiphop. Fra den britiske rapscenen har det kommet særegne subsjangere og musikkstiler som britcore, UK drill, afroswing, grime og triphop. Britcore var en en viktig inspirasjonskilde for norsk hiphop på begynnelsen av 1990-tallet, mens grime og triphop har hatt et større internasjonalt publikum med artister som Stormzy og Massive Attack.

• Storbritannia
• Kunst i Storbritannia