Norges forskningsråd er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet er et nasjonalt strategisk organ med ansvar for å bidra til å dekke samfunnets behov for forskning. Rådet finansierer forskning og utvikling (FoU) ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, næringsliv og i offentlig sektor. Med et årlig budsjett på elleve milliarder kroner bevilget over statsbudsjettet, spiller Forskningsrådets tildelinger en viktig nasjonal rolle for FoU og innovasjon.
Norges forskningsråd
Norges forskningsråd har hovedkontor på Lysaker. Ved utgangen av 2023 hadde de 365 ansatte fordelt på 360 årsverk.
Formål og virksomhet
Forskningsrådet skal bidra til å øke kvaliteten i norsk forskning. Det skal medvirke til helhet, god arbeidsdeling og samarbeid i forskningssystemet og i det offentlige virkemiddelapparatet. Rådet skal arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor. Å skape møteplasser og bidra til samarbeid i forskningssystemet er også en oppgave. Forskningsrådet skal støtte forskning som bidrar til politikkutvikling, samfunnsdebatt og utvikling av demokratiet. Rådet har ansvar for å formidle forskning og sørge for at forskning blir tatt i bruk. Rådet er en sentral rådgiver for styresmaktene i saker om forskning og forskningspolitikk.
Forskningsrådet tildeler midler til forskning innen alle fagområder og forskning med ulike formål: grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Tildeling skjer etter innvilgede søknader. Søknadene vurderes ut fra kriterier for vitenskapelig kvalitet, samfunnsmessig relevans og dessuten prosjektets gjennomføringsevne. For noen søknadstyper kan det stilles krav om at de som får støtte, bidrar med en andel egenfinansiering.
Forskningsrådet finansierer senterordningene Senter for fremragende forskning, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Forskningssentre for miljøvennlig energi. Rådet finansierer også en lang rekke forskningsinstitutter og administrerer den omfattende skatteinsentivordningen SkatteFUNN.
Forskningsrådet forvalter Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon og annet internasjonalt forskningssamarbeid.
Økonomisk omfang
Forskningsrådets budsjett er på vel elleve milliarder kroner. Det utgjør om lag elleve prosent av den samlede private og offentlige finansieringen av forskning og utvikling (FoU) i Norge. Av den offentlige finansieringen går cirka 23 prosent til Forskningsrådet. Dette gjør Norges forskningsråd til den nest største statlige finansieringskilden for forskning. Den største statlige andelen, cirka 45 prosent, er grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler. 11 prosent er FoU-bevilgninger som går direkte fra departementer til helseforetak og forskningsinstitutter og andre institusjoner som utfører FoU som en del av virksomheten.
Forskningsrådet forvalter bevilgninger over statsbudsjettet fra flere departementer. Kunnskapsdepartementet står for det største bidraget. Nærings- og fiskeridepartementet er den nest største finansieringskilden. Forskningsrådet mottar også betydelige midler fra Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Organisasjon
Administrerende direktør fra 2021 - Mari Sundli Tveit
Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Kunnskapsdepartementet. Vedtektene er bestemt i en egen forskrift om Forskningsrådet.
Hvert fjerde år oppnevner Kongen i statsråd et styre som har det overordnede ansvaret for Forskningsrådets virksomhet, herunder at den skjer i henhold til fastsatte økonomiske og politiske rammer. Styret består av elleve medlemmer. Styret ansetter administrerende direktør og fastsetter retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte.
Administrerende direktør ansettes for en periode på seks år, med adgang til forlengelse én gang. Hen har ansvaret for at administrasjonen iverksetter styrets vedtak. Administrerende direktør er fra 2021 Mari Sundli Tveit.
Forskningsrådets virksomhet er delt inn i syv områder:
- næringsutvikling og nyskaping
- virksomhetsstyring og teknologi
- samfunnsutvikling og digitalisering
- bærekraft og grønt skifte
- internasjonalisering og forskningssystemet
- kommunikasjon og brukeropplevelser
- analyse og porteføljestyring
I tillegg kommer en stabsenhet. Hvert av de sju områdene samt stabsenheten ledes av en direktør, som sammen med administrerende direktør utgjør hovedledelsen.
Porteføljestyrer
Fra 2024 har Forskningsrådet 11 porteføljestyrer. Hvert porteføljestyre har 10–12 medlemmer og ansvar for et tematisk område, se under. Porteføljestyrene fordeler midler i tråd med rammer gitt av Forskningsrådets hovedstyre. Foruten å avgjøre tildelingen av midler på sitt område skal porteføljestyrene også gi strategiske og faglige råd til administrerende direktør om deres respektive ansvarsområder.
Porteføljeinndeling fra 1. januar 2024
- forskningssystemet
- banebrytende forskning
- innovasjon
- demokrati og global utvikling
- energi og transport
- helse
- klima og miljø
- mat og bioressurser
- muliggjørende teknologier
- samisk kultur og samfunn
- velferd og utdanning.
Som ledd i kvalitetssikringen foretar Forskningsrådet jevnlige evalueringer av sine ulike programmer og tiltak.
Søknadsprosess
Forskningsrådets kjernevirksomhet er å dele ut midler til forskningsprosjekter etter søknad. Forskningsorganisasjoner, næringsliv og offentlig sektor kan søke om midler.
Utlysninger
Utlysningene kan være tematisk rettede. Det vanlige er at Forskningsrådet kunngjør eller lyser ut midler som det kan søkes på innen en bestemt tidsfrist eller med løpende tidsfrist. For å oppfylle sitt mandat opererer Rådet med flere søknadstyper:
- forskerprosjekt
- innovasjonsprosjekt
- kompetanse- og samarbeidsprosjekt
- koordinerings- og støtteaktivitet
- kommersialiseringsprosjekt
- forskningssenter
- forskningsinfrastruktur
- internasjonale utlysninger
Vurdering
Forskningsrådet vurderer først om de formelle kravene til søknadene er oppfylt. Deretter finner Rådet eksperter fra utlandet som vurderer den faglige kvaliteten. Ekspertene utgjør et panel på 5–6 personer. Disse vurderer søknadene etter tre kriterier.
- Fremragende (på engelsk «excellence») vurderer prosjektets potensial til å bringe forskningsfronten fremover.
- Virkning (på engelsk «impact») gjelder kortsiktige og langsiktige virkninger av forskningsresultatene for samfunnet.
- Gjennomføring (på engelsk «implementation») handler om prosjektleders kvalifikasjoner, teamets kompetanse og prosjektets gjennomførbarhet.
Når panelet har gitt en samlet vurdering av søknadene, vurderer Forskningsrådet om prosjektet samsvarer med regjeringens prioriteringer og dem i Forskningsrådets styrer. Forskningsrådets porteføljestyrer får innstillingslister med oversikt over alle prosjektsøknader med vurderinger og karakterer. Porteføljestyrene avgjør hvilke søknader som blir innvilget.
Sentrale ansvarsområder
Grunnfinansiering av forskningsinstitutter
Norges forskningsråd har ansvaret for grunnfinansieringen av 33 forskningsinstitutter som er underlagt statlige retningslinjer for forskningsinstitutter.
Senterordninger og infrastruktur
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Forskningsrådet hatt ansvar for å finansiere senterordninger og infrastruktur. Sentrene skal støtte sterke norske forskningsmiljøer på utvalgte felter. Den økonomiske støtten til sentre som får støtte, varer i ti år. Sentrene tildeles etter søknad på basis av konkurranse med grundige vurderinger av internasjonale og nasjonale fagpaneler. De er:
- Senter for fremragende forskning (SFF)
- Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med hovedfokus på næringslivets behov
- Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)
- Forskningssenter for klinisk behandling
- Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
- Forskningssenter for petroleum
SkatteFUNN
Sammen med Skatteetaten administrerer Norges forskningsråd et skatteinsentiv som skal fremme forskning og utvikling i bedriftene. Gjennom dette insentivet, som kalles SkatteFUNN, kan bedrifter få 19 prosent av prosjektkostnadene dekket i form av skattefradrag i skatteoppgjøret. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får støtten i form av tilskudd. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning, det betyr at søkerne mottar støtte dersom de oppfyller fastsatte kriterier. De samlede skattesubsidiene gjennom SkatteFUNN beløper seg til rundt fire milliarder kroner, og er det økonomisk mest omfattende statlige virkemiddelet for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet.
EUs rammeprogrammer
Forskningsrådet skal arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. En sentral del av dette arbeidet er ansvaret for å forvalte Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Rammeprogrammet for 2021–2027 heter «Horisont Europa» og er verdens største internasjonale samarbeidsprogram for forskning og innovasjon. Norge betaler i overkant av fire milliarder kroner (beløp for 2023) i kontingent for deltagelsen i Horisont Europa. Staten bruker cirka 12 prosent av samlede FoU-bevilgninger på internasjonale forpliktelser; kontingenten til EU utgjør en vesentlig andel av midlene.
Annet internasjonalt samarbeid
Historie
Norges forskningsråd ble opprettet 1. januar 1993 gjennom en sammenslåing av fem forskningsråd, her presentert i den rekkefølgen de ble opprettet:
- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) ble opprettet i 1946, hovedsakelig for å fremme forskning for og i industrien
- Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) ble etablert i 1949 for å fremme forskning allment, medregnet den ved universiteter og høyskoler.
- Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd ble opprettet i 1949 for å fremme forskning i og for landbruket.
- Norges fiskeriforskningsråd (NFFR) ble etablert i 1972 for å fremme forskning i og for fiskerinæringen.
- Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS) ble opprettet i 1987 for å samordne og fremme anvendt samfunnsforskning. Det omfattet offentlig politikk og forvaltning, og offentlig og privat tjenesteyting.
På 1980-tallet fikk de norske forskningsrådene større strategisk ansvar for forskningen i sin portefølje og generelt. Det omfattet evaluering og andre tiltak for å sikre og høyne faglig kvalitet, utarbeide langtidsplaner for forskningsbehov på eget ansvarsområde og samarbeid med de øvrige forskningsrådene.
Det økende antallet forskningsråd, ansvaret for tverrgående saksfelter og for nye fagfelter gjorde at regjeringen bestemte seg for å gjennomgå forskningsrådsstrukturen. Målet var forenkling, bedre koordinering og arbeidsdeling. På basis av stortingsmeldingen Om forskning i 1989 ble det nedsatt et offentlig utvalg (Grøholt-utvalget). I 1991 leverte utvalget en NOU, Organisering for helhet og mangfold i norsk forskning.
På basis av denne utredningen besluttet Stortinget i 1992 at de eksisterende rådene skulle slås sammen til Norges forskningsråd, men på en slik måte at man fikk forholdsvis selvstendige underdivisjoner (områder) med egne styrer. På den måten håpet man å få til bedre samordning samtidig som de ulike forskningssektorenes særegne behov ble ivaretatt.
Fra 1993 til 2018 hadde man en hovedmodell med et hovedstyre for hele Forskningsrådet, samt egne styrer for de enkelte områdene eller divisjonene. Denne organiseringen skapte tidvis spenninger og uklarhet om ansvarsforholdet mellom toppledelsen og divisjonene, ikke minst når det gjaldt grenseoppgangen mellom hovedstyret og de enkelte område- eller divisjonsstyrene. I 2018 ble områdestyrene lagt ned sammen med de mange programstyrene, og det ble opprettet porteføljestyrer. Fra 1. januar 2024 har Forskningsrådet elleve porteføljestyrer.
Administrerende direktører
- Svein Sundsbø (1993–1994)
- Christian Hambro (1994–2004)
- Arvid Hallén (2004–2017)
- John-Arne Røttingen (2017–2021)
- Mari Sundli Tveit (2021–)
Styreledere
- Ole Didrik Lærum (1993–1994)
- Halvor Stenstadvold (1994–2000)
- Frøydis Langmark (2000–2002)
- Geir Stene-Larsen (2002–2010)
- Ingvild Myhre (2011–2014)
- Henrik O. Madsen (2015–2019)
- Hilde Tonne (2019–2022)
- Kristin Halvorsen (2022–2023)
- Gunnar Bovim (2023–)
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Brandt, Thomas; Ingulstad, Mats; Larsen, Eirinn; Mangset, Marte; Schwach, Vera (2019). Avhengig av forskning: De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget.
- St. meld. nr. 28 (1988-89), Om forskning (Kultur- og vitenskapsdepartementet).
Kommentarer (2)
skrev Kari Morthensen
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.