forskningsråd

• Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), etablert i 1946, med forskning for og i industrien som hovedformål
• Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), opprettet i 1949 for å fremme forskning generelt, medregnet forskning ved universiteter og høyskoler
• Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, også det etablert i 1949
• Norges fiskeriforskningsråd (NFFR), etablert i 1972
• Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS), opprettet i 1987.

For samordning og samarbeid mellom forskningsrådene opprettet regjeringen i 1949 et rådgivende organ, Forskningsrådenes fellesutvalg (FFU). En sentral oppgave for fellesutvalget var å utarbeide forslag til fordelingen av vitenskapens del av overskuddet fra Norsk Tipping på hver av de tre forskningsrådene. Utvalget skulle også komme med anbefalinger om fordelingen av forskningsoppgaver som angikk to eller flere forskningsråd. Det skulle også arbeide for rekruttering til forskning og formidling av forskningsresultater. Fellesutvalget hadde ti medlemmer, jevnt fordelt mellom de tre forskningsrådene foruten ett medlem fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Utvalgets virksomhet var preget av uenighet særlig om kriteriene for fordelingen av tippeoverskuddet mellom de tre rådene. FFU ble oppløst i 1965 og et nytt forskningspolitisk rådgivningsorgan opprettet: Hovedkomiteen for norsk forskning.

Et nytt utvalg, Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU) ble etablert i 1971. Det skjedde på initiativ fra rådene selv. Sammenstillingen av den norske statistikken for forskning- og utvikling (FoU) FoU-statistikken etter OECDs Frascati-manual skjedde i regi av FSU og ble gjort ved NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU, Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning). FSU eksisterte fram til alle de fem ovennevnte rådene ble nedlagt og innlemmet i Norges forskningsråd i 1993.

Norges forskningsråd ble opprettet 1. januar 1993 gjennom en sammenslåing av de fem tidligere forskningsrådene, nevnt ovenfor.

Innenfor de økonomiske og politiske rammene myndighetene setter, har Norges forskningsråd i oppgave å initiere, planlegge og finansiere forskning og innovasjon i alle deler av det norske forskersamfunnet, så som universiteter, høyskoler, institutter, næringsliv og offentlig sektor. En viktig del av oppgaven er å forvalte Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, samt annet internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet skal også gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av en politikk for forskning som samfunnsoppgave.

Det europeiske forskningsrådet – European Research Council (ERC) – ble opprettet av EU i 2007 for å fremme fremragende grunnforskning i Europa. Det europeiske forskningsrådet er underlagt Europakommisjonen og får sine midler gjennom EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Det meste av midlene går direkte til enkeltforskere eller forskergrupper. Tildelingen skjer på basis av skarp konkurranse der vitenskapelig kvalitet tillegges avgjørende vekt.

Norske forskere og forskergrupper kan konkurrere om midler fra ERC, siden Norge deltar i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.

Science Europe er den europeiske fellesorganisasjonen for forskningsråd og andre offentlige forskningsfinansierende organer som støtter såkalt fremragende, grensesprengende forskning i Europa. Science Europe fokuserer altså på offentlig finansiering av grunnforskning, og fungerer i stor grad som medlemsinstitusjonenes felles interesseorganisasjon overfor EU i denne forbindelse. Norges forskningsråd er medlem av Science Europe.

The European Network of leading national innovation agencies – Taftie – er en europeisk fellesorganisasjon for offentlige organer som fremmer næringsrettet forskning og innovasjon. Norges forskningsråd er medlem av denne organisasjonen. Det samme er Innovasjon Norge.