Po er den lengste elva i Italia. Den springer ut i 2000 meters høyde på Monte Viso ved grensen mot Frankrike og renner mot øst gjennom den lombardisk-venetianske sletta. Po passerer byene Torino, Piacenza, Cremona og Ferrara og renner gjennom regionene Piemonte, Lombardia, Emilia-Romagna og Veneto før den munner ut i Adriaterhavet i et stort delta i syv hovedarmer.
Po
Faktaboks
Po
latin Padus
gresk Eridanós
- Uttale
-
pɔ
Po er Italias lengste elv, 652 km lang. Nedbørsfeltet (vist i lyserødt) er 75 000 km2.
Po ved Viadana. Elven danner her grense mellom de to regionene Lombardia og Emilia-Romagna.
Av
Geir Lima.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Beskrivelse
Po er 652 km lang og samler nedbør fra et område på 75 000 km2. Middelvannføringen i det nedre løpet (ved Ferrara) er 1460 m3/s. Fra vest tar Po opp elva Dora Riparia, fra nord Dora Baltea, Ticino, Adda, Oglio og Mincio og fra sør tar den opp elva Tanaro.
På grunn av den store sedimentasjonen i det nedre løpet heves stadig leiet til elva. Dermed ligger elva høyere enn landet omkring, og det er bygd diker langs kanten. Deltaet forskyver seg også på grunn av den årlige avleiringen (cirka 70 meter) utover i Adriaterhavet.
Historie
Po-elven har vært seilbar siden antikken. Polyb skrev at på hans tid «den var seilbar fra havet til den åpningen som kalles Volano, nesten for to tusen stader» (ganske nøyaktig til Ferrara, 355 kilometer fra elvemunningen). Plinius den eldre noterte i Naturalis Historia at Po kunne navigeres fra Augusta Taurinorum til havet. Strabon, en av de største geografer i antikken, hevdet at «for å reise fra Piacenza til Ravenna langs Padus' løp, tok det to dager og to netter». Langs elven oppsto bosetninger, begunstiget av klimaet og rikelige ressurser. I 1400 utgjorde Po en av de viktigste kommunikasjonsårene i hertugdømmet Milano, i stand til å sikre forbindelser til og fra Venezia, Nord-Italia og over Alpene.
Oversvømmelse
Fiskefauna
De mest karakteristiske artene i Po er gjedde, karpe, suter, solabbor og steinbit. På de mudrete bunnene lever rødspette, sjøtunge og torsk. Støren har nesten forsvunnet, mens malle har spredd seg veldig raskt.
Fiskeartene i den nedre delen av Po og kanalene i deltaet er i dag dominert av arter fra Øst-Europa og Asia: karpe, malle, og gjedde utgjør alene 91 prosent av den totale biomassen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.