Sivilforsvaret

Sivilforsvaret skal ivareta befolkningens behov for beskyttelse i tilfelle krig. Det kan være evakuering fra truede eller rammede områder, klargjøring, drift og bemanning av offentlige tilfluktsrom samt forsterke nød- og beredskapsetatene ved å yte medisinsk hjelp, støtte ved radioaktiv eller kjemisk forurensning samt ved branner og eksempelvis sammenraste bygninger.

I fredstid bidrar Sivilforsvaret med ekstra mannskaper og utstyr når nød- og beredskapsetatene trenger støtte ved større ulykker og naturkatastrofer. Eksempler er evakuering ved flom, skred, innsatser ved store branner og under leteaksjoner.

Sivilforsvaret har i 2024 en styrke på cirka 8000 tjenestepliktige kvinner og menn og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Alle tjenestepliktige blir fordelt på Sivilforsvarets 20 distrikter, basert på hvor de bor. Hvert distrikt har sitt distriktskontor, med til sammen nærmere 250 fast ansatte og ledes av en distriktssjef. Distriktskontorene leder ressursene i distriktet operativt og administrativt.

Innsatsene i de 20 distriktene er organisert i en rekke selvstendige enheter.

Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med offentlige og private tilfluktsrom. Offentlige tilfluktsrom eies av kommunene, som har ansvaret for vedlikehold av tilfluktsrommene, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon.

Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal redusere omfanget av skader som følge av krigshandlinger. Tilfluktsrom skal gi beskyttelse mot bomber, eksplosjoner og sammenrasing av bygg. Tre av fire tilfluktsrom beskytter også mot farlige gasser. Tilfluktsrom vil også kunne redusere påvirkningen av stråling fra radioaktivt nedfall og å redusere den radioaktive strålingen ved kjernefysiske sprenginger.

I Norge er det nesten 20 000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19 000 private tilfluktsrom med cirka 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige tilfluktsrom med 300 000 plasser.

De private tilfluktsrommene er for de som normalt oppholder seg på eiendommen eller i bygget. Det kan for eksempel være i kontorbygninger, skoler, bedrifter, butikker og hoteller. Private tilfluktsrom bygges av eieren av bygget. Eieren har ansvaret for å vedlikeholde tilfluktsrommet, og for å klargjøre og drifte rommet ved beredskap.

Når det er behov for varsling av befolkningen om en akutt fare, varsles det gjennom sirener (tyfoner) eller mobiltelefonvarsel (nødvarsel), sivilforsvarets varslingssignaler.

Det er plassert cirka 1250 sireneanlegg rundt om i landet som skal varsle befolkningen ved akutt fare både i krig og fred. I fredstid kan det for eksempel være ved gasslekkasje fra et industrianlegg. Sirenene er stort sett plassert i byer og tettsteder. Signalene kan høres av rundt halvparten av den norske befolkningen. Nødvarsel på mobil kan nå alle med mobiltelefon.

Når varsling skjer gjennom sirene og mobiltelefon, blir den etterfulgt av informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Informasjonen blir gitt gjennom ulike medier, for eksempel radio, TV, myndighetenes nettsider og sosiale medier. Varsling kan skje nasjonalt, regionalt eller lokalt.

Sivilforsvaret tester sirenene (tyfonene) og mobiltelefonvarslinga to ganger i året. Det skjer klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Signalet som sendes ut på sirenene er «Viktig melding – søk informasjon». Sirenen tuter da i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. På mobiltelefonen kommer det en tekstmelding om hva som skjer.

Politiet og Sivilforsvaret sender ut selve varselet, og avgjør hvilket område som skal varsles.

• beredskap
• tilfluktsrom
• Sivilforsvarets varslingssignaler

• Sivilforsvaret
• Nødvarsel