Tandbergs Radiofabrikk
Inne i fabrikklokalene på Skullerud i 1974.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0
Huldra 4
Huldra 4 radiokabinett med platespiller og båndopptaker (1954) var en av Tandbergs luksusmodeller. Skroget er i mahogni.
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 2.0

Tandbergs Radiofabrikk var en norsk bedrift som i perioden 1933–1978 produserte radioapparater (merker som Huldra og Sølvsuper), høyttalere og mikrofoner, fra 1952 også båndopptagere, fra 1958 fjernsynsapparater og fra 1969 fargefjernsynsapparater. I begynnelsen av 1960-årene kom de første produktene innen profesjonell elektronikk, og i 1970 startet satsingen på dataområdet.

Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. På sitt største hadde fabrikken i 1976 over 3000 ansatte på syv ulike produksjonssteder i flere land. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

Historikk

Tandbergs Radiofabrikk ble grunnlagt i Oslo den 25. Januar 1933 av sivilingeniør Vebjørn Tandberg (1904–1978) fra Bodø. I begynnelsen hadde fabrikken lokaler i Kongens gate 15 i Moss, men allerede samme år ble den flyttet til det nye Folkets hus i Oslo. Etter noen år førte plassbehov til at den ble flyttet til et fabrikklokale i en del av Malmøgata 7 i nærheten.

Tidspunktet for å etablere en radiofabrikk var svært heldig. Samme år startet Norsk Rikskringkasting (NRK) sin virksomhet. Kringkastingen var en enorm suksess, nesten alle husstander skaffet seg radio, og NRK ble det massemediet som knyttet nasjonen sammen. Tandberg leverte elektronisk utstyr til NRK og forsynte folk flest med radioapparater og høyttalere.

Under andre verdenskrig ble radiolytting forbudt, og radioapparatene beslaglagt. Det betydde at radiofabrikkene måtte gå for fullt de første årene etter krigen for å forsyne markedet.

Nye produkter: Båndspillere og fjernsyn

Båndopptaker fra Tandberg
Båndopptaker fra Tandbergs Radiofabrikk, produsert rundt 1965.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Sølvsuper 12
Radioen/forsterkeren Sølvsuper var en av Tandbergs lengstlevende serier. Her er Sølvsuper 12 i 1970-tallsdesign.
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 2.0

I 1945 ble bedriften omdannet til et aksjeselskap, og på slutten av 1948-tallet startet planleggingen av en ny fabrikk på Kjelsås i Oslo. Fabrikkbygningen på Kjelsås ble tatt i bruk i 1951, og utvidet flere ganger. I 1958 hadde bedriften 370 ansatte og en omsetning på 18 millioner kroner.

Samtidig som den nye fabrikken kom i drift, sank radiosalget. Tandbergs Radiofabrikk hadde forberedt seg på dette, og satset stort på utvikling av en høykvalitets lydbåndspiller for hjemmemarkedet. Nedgangen i radiosalget skulle kompenseres ved at folk skulle supplere stueradioen sin med båndopptaker, slik at de kunne ta opp sine favorittprogrammer.

Neste store produkt for radioindustrien kom på slutten av 1950-årene, og slo gjennom for fullt etter 1960. TV-en ble det nye møbelet for norske hjem etter at NRK startet regulære fjernsynssendinger i august 1960. Tandberg lanserte sin første modell allerede i 1958, og fjernsynsproduksjonen førte til ny vekst for selskapet. I 1962 ble det også bygd laboratorium og forskningsanlegg på Kjelsås. En fabrikk i Fetveien 1 på Kjeller i Skedsmo (TR 3) stod klar i 1966.

Etter 1970 ble det også satt i gang utvikling av fargefjernsyn. Samtidig ble det stadig sterkere konkurranse og prispress fra europeiske og asiatiske merker. Det viste seg særlig vanskelig å få lønnsomhet i TV-produksjonen.

Fusjon, nye satsingsområder og konkurs

Tandbergs Radiofabrikk
Tandbergs Radiofabrikks lokaler på Skullerud, foto fra 1974.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

I 1972 fusjonerte Tandberg med den andre store norske radio- og TV-fabrikken, Radionette. Radionette ble startet av Jan Wessel (1903–1980) i 1927, og hadde i 1968 bygd en ny fabrikk i Sandvika i Bærum. Håpet var at fusjonen skulle styrke de to selskapene slik at produksjonen ble mer rasjonell og lønnsom. I 1973 åpnet Tandberg en fabrikk på Notodden, i 1974 en fabrikk på Skullerud i Oslo (TR 4) og i 1975 en fabrikk for fargefjernsyn i Skottland. Antall medarbeidere i konsernet var i 1976 mer enn 3000, med en omsetning på rundt 670 millioner kroner.

Samtidig med utvidelsen i 1970-åra, startet arbeidet med å etablere enda en gren for Tandberg som kunne gi vekst for fremtiden. Satsingsområdet var elektronisk databehandling (EDB), eller IT som det senere skulle bli kalt. Målet var å opprette en norsk dataindustri. Tandbergs industrielle kompetanse skulle nå brukes til å etablere seg som en stor aktør i denne vekstbransjen.

Virksomheten etter konkursen

Tandberg 1000
Tandberg 1000, med LCD-skjerm, fjernkontroll, innebygd kamera, mikrofon og høyttaler, inngikk i Tandbergs videokonferansesystem i 2001.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

På tross av ekspansjon og nye satsinger, kom økonomien i det fusjonerte Tandberg/Radionette-konsernet i ubalanse, og styret valgte i 1978 å slå selskapet konkurs. Radio- og fjernsynsproduksjonen ble avviklet. Fabrikklokalene på Kjeller ble etter konkursen overtatt av Oslo Kristne Senter (OKS), og fabrikken på Skullerud av Norsk Data.

Datasatsingen ble videreført i det nye selskapet Tandberg Data (datalagring). Tandberg Data fortsatte i fabrikken på Kjelsås, og spesialiserte seg innen dataskjermer og datalagring på magnetbånd (streamere), altså bygd på Tandbergs tradisjonelle kjerneområder fjernsyn og lydbånd. Høyblokka på Kjelsås (TR 2) ble frem til høsten 2006 leid ut til Norsk Institutt for vannforskning (NIVA).

Flere andre Tandberg-selskaper oppsto også i kjølvannet av konkursen, til dels med stor suksess. Virksomheten i Tandbergs Radiofabrikk ble i 1979 videreført i Tandberg A/S (språklaboratorier, musikkanlegg, fjernsyn med mer). Tandberg A/S fikk flere datterselskaper: Tandberg ASA (videokonferansesystemer), Tandberg Television (digital kringkastingsteknologi) og Tandberg Educational (språklaboratorier). Etter ti års bobehandling ble konkursboet etter Tandberg gjort opp med overskudd, noe mange tolket som at konkursen var unødvendig.

Til tross for at nye Tandberg-selskaper levde videre, markerte konkursen en slutt for livsverkene til både Vebjørn Tandberg og Jan Wessel. Tandberg tok sitt eget liv i 1978 etter å ha fått beskjed om å flytte ut av firmaets villa, og dessuten ble han bedt om å holde seg unna fabrikken, hvor han fortsatt hadde sine jevnlige besøk og samtaler med ansatte etter at han gikk av i 1974. Jan Wessel fikk betalt i aksjer i det nye Tandberg/Radionette-konsernet for sitt selskap Radionette. Hans formue var tilsynelatende tapt etter konkursen, og han døde i 1979.

Høsten 2007 flyttet både NIVA og Tandberg Data fra Kjelsås, og fabrikkområdet ble utviklet til et nytt boligkompleks. Farmasiselskapet Axis Shield kjøpte den eldste delen av fabrikken og innredet den store produksjonshallen til en helt ny og hypermoderne fabrikk for produksjon av avansert prøvetakingsutstyr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg