Tandbergs Radiofabrikk

I 1945 ble bedriften omdannet til et aksjeselskap, og på slutten av 1948-tallet startet planleggingen av en ny fabrikk på Kjelsås i Oslo. Fabrikkbygningen på Kjelsås ble tatt i bruk i 1951, og utvidet flere ganger. I 1958 hadde bedriften 370 ansatte og en omsetning på 18 millioner kroner.

Samtidig som den nye fabrikken kom i drift, sank radiosalget. Tandbergs Radiofabrikk hadde forberedt seg på dette, og satset stort på utvikling av en høykvalitets lydbåndspiller for hjemmemarkedet. Nedgangen i radiosalget skulle kompenseres ved at folk skulle supplere stueradioen sin med båndopptaker, slik at de kunne ta opp sine favorittprogrammer.

Neste store produkt for radioindustrien kom på slutten av 1950-årene, og slo gjennom for fullt etter 1960. TV-en ble det nye møbelet for norske hjem etter at NRK startet regulære fjernsynssendinger i august 1960. Tandberg lanserte sin første modell allerede i 1958, og fjernsynsproduksjonen førte til ny vekst for selskapet. I 1962 ble det også bygd laboratorium og forskningsanlegg på Kjelsås. En fabrikk i Fetveien 1 på Kjeller i Skedsmo (TR 3) stod klar i 1966.

Etter 1970 ble det også satt i gang utvikling av fargefjernsyn. Samtidig ble det stadig sterkere konkurranse og prispress fra europeiske og asiatiske merker. Det viste seg særlig vanskelig å få lønnsomhet i TV-produksjonen.

I 1972 fusjonerte Tandberg med den andre store norske radio- og TV-fabrikken, Radionette. Radionette ble startet av Jan Wessel (1903–1980) i 1927, og hadde i 1968 bygd en ny fabrikk i Sandvika i Bærum. Håpet var at fusjonen skulle styrke de to selskapene slik at produksjonen ble mer rasjonell og lønnsom. I 1973 åpnet Tandberg en fabrikk på Notodden, i 1974 en fabrikk på Skullerud i Oslo (TR 4) og i 1975 en fabrikk for fargefjernsyn i Skottland. Antall medarbeidere i konsernet var i 1976 mer enn 3000, med en omsetning på rundt 670 millioner kroner.

Samtidig med utvidelsen i 1970-åra, startet arbeidet med å etablere enda en gren for Tandberg som kunne gi vekst for fremtiden. Satsingsområdet var elektronisk databehandling (EDB), eller IT som det senere skulle bli kalt. Målet var å opprette en norsk dataindustri. Tandbergs industrielle kompetanse skulle nå brukes til å etablere seg som en stor aktør i denne vekstbransjen.

På tross av ekspansjon og nye satsinger, kom økonomien i det fusjonerte Tandberg/Radionette-konsernet i ubalanse, og styret valgte i 1978 å slå selskapet konkurs. Radio- og fjernsynsproduksjonen ble avviklet. Fabrikklokalene på Kjeller ble etter konkursen overtatt av Oslo Kristne Senter (OKS), og fabrikken på Skullerud av Norsk Data.

Datasatsingen ble videreført i det nye selskapet Tandberg Data (datalagring). Tandberg Data fortsatte i fabrikken på Kjelsås, og spesialiserte seg innen dataskjermer og datalagring på magnetbånd (streamere), altså bygd på Tandbergs tradisjonelle kjerneområder fjernsyn og lydbånd. Høyblokka på Kjelsås (TR 2) ble frem til høsten 2006 leid ut til Norsk Institutt for vannforskning (NIVA).

Flere andre Tandberg-selskaper oppsto også i kjølvannet av konkursen, til dels med stor suksess. Virksomheten i Tandbergs Radiofabrikk ble i 1979 videreført i Tandberg A/S (språklaboratorier, musikkanlegg, fjernsyn med mer). Tandberg A/S fikk flere datterselskaper: Tandberg ASA (videokonferansesystemer), Tandberg Television (digital kringkastingsteknologi) og Tandberg Educational (språklaboratorier). Etter ti års bobehandling ble konkursboet etter Tandberg gjort opp med overskudd, noe mange tolket som at konkursen var unødvendig.

Til tross for at nye Tandberg-selskaper levde videre, markerte konkursen en slutt for livsverkene til både Vebjørn Tandberg og Jan Wessel. Tandberg tok sitt eget liv i 1978 etter å ha fått beskjed om å flytte ut av firmaets villa, og dessuten ble han bedt om å holde seg unna fabrikken, hvor han fortsatt hadde sine jevnlige besøk og samtaler med ansatte etter at han gikk av i 1974. Jan Wessel fikk betalt i aksjer i det nye Tandberg/Radionette-konsernet for sitt selskap Radionette. Hans formue var tilsynelatende tapt etter konkursen, og han døde i 1979.

Høsten 2007 flyttet både NIVA og Tandberg Data fra Kjelsås, og fabrikkområdet ble utviklet til et nytt boligkompleks. Farmasiselskapet Axis Shield kjøpte den eldste delen av fabrikken og innredet den store produksjonshallen til en helt ny og hypermoderne fabrikk for produksjon av avansert prøvetakingsutstyr.