Thüringen

Det dominerende landskapet er Thüringerbekkenet med mange elver og fruktbare sletter, et viktig jordbruksområde (hvete, sukkerbeter, bygg). Vest for Thüringerbekkenet strekker det skogrike høydedraget Thüringer Wald seg sørover fra nordvest til sørøst.

Thüringer Wald er et langt, skogkledd fjellparti og strekker seg cirka 130 km fra Eisenach i nordvest til sørøst, hvor det går over i Frankenwald og Fichtelgebirge. Høyeste topp er Grosser Beerberg (982 meter over havet). Geologisk er Thüringer Wald en horst med sammensatt oppbygging. Terrenget er sterkt oppdelt i elvedaler og åsrygger. Middelalderens jernutvinning er slutt, men dalene har betydelig metall- og annen småindustri, i tillegg til en betydelig turisttrafikk.

På Gickelhahn (861 meter over havet) skrev Goethe sitt kjente dikt Über allen Gipfeln ist Ruh.

Thüringen er kjent for sin optiske industri (Carl Zeiss i Jena), keramikk- og glassindustri (Jenaer Glas) og bilindustri i Eisenach (Opel, BMW). Sonneberg, helt sør i delstaten, hadde en betydelig leketøysindustri, men er nå mest kjent for sitt leketøysmuseum, det største i Tyskland (grunnlagt 1901). I DDR-tiden var Thüringen et sentrum for elektronisk industri.

Siden gjenforeningen av Tyskland satser Thüringen på maskin- og bilindustri, mikroelektronikk, keramikkindustri og på en videre utbygging av turismen. Økonomien til Thüringen er rangert som nummer tretten av de tyske delstatene og står for 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2022), noe som utgjør cirka 71,5 milliarder euro.

Thüringen har levert betydelige bidrag til Tysklands kulturelle og politiske historie. På Wartburg (i nærheten av Eisenach) oversatte Martin Luther på begynnelsen av 1500-tallet Bibelen fra latin til tysk og skapte dermed grunnlaget for det nyhøytyske språket.

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Weimar sentrum for den tyske klassisismen, her bodde Goethe, Schiller, Wieland, Herder.

I nabobyen Jena stod universitetet i fremste rekke blant de tyske universitetene, her foreleste Fichte, Schelling og Hegel. I Jena begynte man i forrige århundre å søke egne nasjonale røtter og kreve en tysk nasjonalstat. I 1817 samlet studentene i Jena seg på Wartburg til en politisk manifestasjon for tysk enhet («Wartburgfest»). I 1919 ble forfatningen til den tyske staten som skulle opprettes etter nederlaget i den første verdenskrig, utarbeidet i Weimar, derav navnet Weimarrepublikken.

Inntil 1918 var Thüringen delt i en rekke fyrstedømmer under de tre slektene Wettin (ernestinske linje), Schwarzburg og Reuss. I 1920 ble fristaten Thüringen dannet, med Weimar som hovedstad. Thüringen omfattet i 1939 11 763 km² med 1 743 600 innbyggere. Over halvparten av arealet var da jordbruksland, mest åkerland, ¹/₃ var dekket av skog.

Etter andre verdenskrig lå Thüringen i østsonen, og ved den østtyske forvaltningsreformen 1952 ble delstaten oppløst og delt i flere distrikter. I juli 1990, før Tysklands gjenforening, vedtok det demokratisk valgte østtyske folkekammeret å gjenopprette de tidligere delstatene, deriblant Thüringen.

• tysk
• Tyskland
• Tysklands historie