Torolf Prytz

Arkitektutdanningen ble avsluttet i 1881 i Hannover. Samme år etablerte han seg som arkitekt i Oslo. I tillegg arbeidet han også for Fortidsminneforeningen. Blant oppgavene var å utarbeide oppmålingstegninger av Gol stavkirke årene 1882–1884. Foreningen hadde kjøpt kirken av menigheten ønsket å rive. Den ble demontert og gjenreist på Norsk Folkemuseum i 1884, der den fortsatt står.

Gjennom dette oppdraget hadde Prytz utviklet god kontakt med gullsmed og juveler Oluf Tostrup og fikk oppdrag som tegner. I 1884 tok han eksamen som gullsmed, ble bedriftens kunstneriske leder, giftet seg sjefens datter, og ble etter hvert eier av virksomheten juvelerfirmaet J. Tostrup, som han ledet fra 1890 til 1912. Fra 1898 holdt firmaet til i Tostrupgården ved Stortingsplassen, tegnet av Prytz sammen med Waldemar Hansteen og Christian Fürst (1893–1898). Bygningen var Norges mest moderne forretningsgård for sin tid.

Mange av hans arbeider er preget av hans interesse for middelalderen, blant annet med dragemotiver og vikingskip, særlig i avanserte emaljeteknikker. Han mottok Grand Prix ved verdensutstillingen i Paris i 1900 for en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje i art nouveau.

Prytz ble senere statsråd og sjef for Industriforsyningsdepartementet i årene 1917–1918.

Torolf Prytz var far til Jakob Prytz (1886–1962) og farfar til Grete Prytz Kittelsen, som begge var viktige gullsmedkunstnere for J. Tostrup.

• J. Tostrup
• Torolf Prytz i Norsk biografisk leksikon
• Torolf Prytz i Norsk kunstnerleksikon
• Kunsthåndverk og design i Norge