Ursula Le Guin

Gjennombruddsromanen var Mørkets venstre hånd (The Left Hand of Darkness, 1969; norsk oversettelse i 1980, ny oversettelse i 2025), som regnes som ett av de viktigste verkene i moderne science fiction. Her møter vi Genly Ai, en utsending på planeten Gethen, hvor han prøver å forstå det fremmede samfunnet han er kommet til, med særlig fokus på deres ekstraordinære kategorier for kjønn og seksualitet. Gethenerne blir beskrevet som ambiseksuelle, noe som innebærer at de bare er seksuelt aktive en liten del av året, og at de i denne perioden enten kan oppleve å få mannlige eller kvinnelige kjønnsorganer.

Samfunnet på Gethen utgjør et sosialt eksperiment, i den grad Le Guin plukker vekk seksualitets- og kjønnsfikseringen vår og ser på hvordan kulturen kunne ha utviklet seg uten den. Le Guin utforsker også i hvor stor grad vold er knyttet til kjønn, ettersom verken krig eller voldtekt eksisterer på Gethen.

Et annet viktig aspekt ved Gethen er at planeten er fanget i en evig vinter, noe som også gjenspeiles i planetens navn, som betyr nettopp «Vinter». Le Guin viser her hvor viktig klimaet er for utviklingen av kultur og samfunn, både når det gjelder familiestruktur, arkitektur og religion. På Gethen er man for eksempel strengt avhengig av fellesskapet, ettersom det å bli utvist og overlatt til seg selv er ensbetydende med død.

Strukturelt er romanen utformet som en antropologisk rapport om gethenerne, passasjer med myter og legender fra Gethen, observasjoner fra en av Genlys forgjengere som studerte planetens innbyggere undercover, samt dagboksnotater skrevet av en av Gethens statsmenn. Denne fragmentariske oppbygningen kan gjøre det vanskelig for leseren å orientere seg i og forstå verket, men den fungerer også til å hegne om innsikten i at virkeligheten er et komplekst og mangefasettert system.

I sin andre store klassiker, The Dispossessed: An Ambiguous Utopia (1974) tar Le Guin utgangspunkt i tankeeksperimentet «hva om det fantes et samfunn hvor ingen eide noe?» Her fortelles det om to samfunn som står i konflikt. Det ene, kjent som Anarres, er anarkistisk, i den forstand at makten ikke er organisert på en hierarkisk måte; det andre, Urras, er kapitalistisk, men de har det til felles at hver av dem knuser frihet på sin egen måte. Hovedpersonen i romanen er en fysiker som forlater Anarres i protest mot at felleskapet vinner over den frie tanke, og som reiser til Urras for å fritt fortsette med sine undersøkelser av universets lover og mekanismer. Her tematiserer Le Guin i særlig grad ideologi og samfunnsendring.

Både Mørkets venstre hånd og The Dispossessed regnes gjerne som en del av det som er beskrevet som Hainish-syklusen. Dette er sju romaner som alle er sentrert rundt den såkalte Ekumen-ligaen, en intergalaktisk organisasjon som består av en hel rekke verdener og har sitt hovedsete på planeten Hain. Ligaen ble opprinnelig grunnlagt av et urgammelt folk fra Hain som spredte seg ut og bosatte seg på ulike planeter gjennom hele galaksen.

For begge disse romanene mottok Le Guin de høythengende Nebula- og Hugo-prisene.

Mellom Mørkets venstre hånd og The Dispossessed publiserte Le Guin romanene The Lathe of Heaven (1971) og Skog vil si samfunn (The Word for World Is Forest, 1972; norsk oversettelse 1979). I The Lathe of Heaven blir en mann som har evnen til å gjøre drømmer til virkelighet, manipulert på en skjebnesvanger måte av en psykiater. Skog vil si samfunn beskriver ødeleggelsen av urfolk på en planet som blir kolonialisert av mennesker, og romanen er et skarpt angrep på kapitalistisk utarming av naturen. Også denne regnes som en del av Hainish-syklusen.

I 1985 ga Le Guin ut romanen Always Coming Home, om Kesh, som har overlevd atomkrig i California. Dette er et eksperimentelt verk som er satt sammen av lyrikk, prosa, myter, selvbiografi og et opptak av Keshs musikk.

Le Guins siste roman fikk tittelen Lavinia. Den kom ut i 2008 og tar utgangspunkt i livsfortellingen til en perifer karakter fra Vergils latinske epos Æneiden, nemlig Lavinia, datter til kongen av Latium, som er lovet bort til Æneas.