William Turner

William Turner var en britisk maler og raderer og regnes som en av Storbritannias største kunstnere. Turner studerte ved Royal Academy fra 1789 og stilte ut første gang 15 år gammel. Han ble assosiert medlem av akademiet i 1799, fikk fullt medlemskap i 1802 og ble professor samme sted i 1807 og president i 1845.

Turner begynte som marinemaler i Wales og på Isle of Wight, streifet om i landet og laget landskapsskisser til topografiske illustrasjonsverker. Han arbeidet i denne tiden sammen med Thomas Girtin og frem til 1796 utelukkende som akvarellist. Han ble grepet av Claude Lorrains klart oppbygde, heroiske komposisjoner, deres koloristiske luft- og lysvirkninger og deres mytologiske staffasje; dette kommer til syne i verker som for eksempel Dido bygger Karthago (1815). I likhet med Claude offentliggjorde også Turner sin Studienes bok, en samling raderinger i brunt (1808–1818). Han hadde i denne tiden besøkt Frankrike og malt hovedverker som Calais Pier (1803) og Crossing the Brook (1815, begge i National Gallery, London).

I 1819 dro han for første gang til Italia. Inspirert av Venezias atmosfære og maleri skapte han noen praktfulle akvareller og tok nå for alvor opp lysproblemet med dets formoppløsning. Med fargene satt ublandet side om side skapte han likefrem koloristiske fyrverkerier, mens tegningen ble underordnet. Han foregrep her den senere utviklingen under impresjonismen. Inntrykkene fornyet han under sine neste besøk i 1828, 1835 og 1840 og overførte så sin akvarellteknikk til oljemaleri av sjelden suggererende virkning, som i Fighting Téméraire (1839) og Regn, damp og fart (1844), en apoteose over datidens nye tekniske vidunder, jernbanen (begge i National Gallery).

Turner står ved siden av John Constable som Storbritannias største landskapsmaler og inntar i kraft av sitt visjonære natursyn en betydningsfull plass i det europeiske maleriets utvikling. Sine siste år levde han som ensom særling og testamenterte sine verker, 362 oljemalerier og 19 000 akvareller og tegninger til den britiske stat på betingelse av at to av hans bilder skulle henge ved siden av Claude Lorrains i National Gallery. Samlingen er nå fordelt mellom Tate Britain og National Gallery.

Kunstprisen Turner Prize har navn etter William Turner.