avrenning – jordbruk – Store norske leksikon

Avrenning er det at jord ved nedbør vaskes vekk fra jordoverflaten og renner med bekker og elver til innsjøer og derfra videre ut i havet.

Faktaboks

Også kjent som: arealavrenning, jordavrenning, jorderosjon, erosjon, tap av matjord, diffus forurensning

Avrenning tapper dyrket mark for god matjord, og næringsstofferene fra dyrket mark, særlig nitrogen og fosfor, bidrar til økt planteproduksjon i ferskvann og i sjøen (eutrofiering) og tidvis algeoppblomstring. Dette regnes derfor som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket.

Avrenning og jordbruk

Avrenning henger nøye sammen med driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i jordbruket har ført til større avrenning fra dyrket mark enn tidligere. Gjennom bakkeplanering og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordslaget. Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen øker risikoen for overflateavrenning.

Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er overgjødsling, gjødsling om høsten og vinteren i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding som pløying om høsten.

Tiltak

Gressdekke og småskog langs vannveier kan være effektivt tiltak for å redusere avrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark. På erosjonsutsatte arealer vil vegetasjonsdekke beskytte mot erosjon.

Siden 1980-årene er det satt i verk flere tiltak for å redusere avrenningen fra jordbruksarealene. Viktige eksempler er:

overgang fra høstpløying til jordarbeiding om våren i områder utsatt for overflateavrenning
bevare eller restaurere kantvegetasjon (buffersone) langs vannforekomster
redusere tilførselen av fosfor fra kunstgjødsel
bedre planlegging av gjødsling med krav til spredeareal
spre husdyrgjødsel i vekstsesongen i stedet for om vinteren

Det mest grunnleggende verktøyet mot avrenning fra jordbruket er «Tiltaksveileder for miljø- og klimatiltak i landbruket» som forvaltes av NIBIO. Tiltaksveilederen gir råd og informasjon om jordhelse, vannmiljøtiltak, klimatilpasning, klimagassutslipp og biomangfold.

Internasjonalt

Gjennom «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» har Norge sluttet seg til EUs vanndirektiv og det europeiske samarbeidet for å forbedre vannkvaliteten. Det er også inngått multilaterale avtaler, for eksempel Nordsjø-avtalen, som tar sikte på å redusere dette miljøproblemet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Sigrun H. Kværnø, Lillian Øygarden, Marianne Bechmann og Robert Barneveld (2020): Tiltak mot erosjon på jordbruksareal .

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jordbruk

Reidar Almås

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet