begravelse

Liket blir stelt og lagt i en kiste, som settes på plass i kirken. På og omkring kisten blir det plassert kranser og blomster. Etter seremonien i kirken blir kisten ført i prosesjon til graven, hvor en prest foretar jordpåkastelsen.

Kristen gravferd kan også foregå som kremasjon med bisettelse. Ved bisettelse finner jordpåkastelsen sted en kirke eller i krematoriet. Ikke alle kristne trossamfunn tillater kremasjon.

• Les mer om dødsritualer – kristendommen

Et dødsfall følges umiddelbart av rituell likvask og av at den avdøde svøpes i et klede. Selve begravelsen skal finne sted så raskt som mulig etter dødsfallet, helst innen 24 timer. Den døde gravlegges alltid i retning Mekka. Kremasjon praktiseres ikke.

• Les mer om dødsritualer – islam

Jødiske begravelser er enkle, det skal ikke gjøres forskjell på mann og kvinne, fattig og rik. Begravelsen skal foregå så raskt som mulig etter at døden er inntrådt, helst innen 24 timer, men kan ikke finne sted på sabbaten eller de andre store helligdagene. Selve jordfestelsen er kort, og det leses bønner om kjærlighet og om døden. Alle deltagerne deltar, etter tur, i å kaste jord i graven. Det legges ikke blomster på kisten eller på graven. Kremasjon er ikke tillatt i ortodoks jødedom, men tillates i flere ikke-ortodokse samfunn.

• Les mer om dødsritualer – jødedommen

Dødsritualet i hinduismen kalles det siste offer (antyeshti) og er et kremasjonsritual. Den døde skal helst kremeres samme dag. Det er ikke vanlig med kistebegravelse.

Det finnes ingen enhetlig buddhistisk tradisjon for hvordan dødsritualer skal utføres. Kremasjon er den vanligste måten å håndtere lik på i buddhistiske samfunn. Bakgrunnen for dette er både buddhismens indiske opphav, der kremasjon har vært vanlig siden vedisk tid, og det faktum at historien om Buddhas død og kremasjon er en av buddhismens sentrale fortellinger.

I en humanistisk gravferd uttrykker innholdet humanetiske eller livsynshumanistiske verdier. Humanistisk gravferd skiller seg på den ene side fra en nøytral eller livssynsåpen gravferd med personlig utforming. På den annen side skiller den seg fra gravferd i regi av religiøse trossamfunn.

• Les mer om humanistisk gravferd

Livssynsåpen eller livssynsnøytral gravferd er en gravferd som foregår uten medvirkning av et religiøst trossamfunn eller livssynssamfunn. De pårørende står fritt til å bestemme form og innhold. Her vil gjerne personlige minner stå sentralt.

Etter begravelsen er det vanlig å holde en minnestund, der avdødes slektninger og venner samles til et måltid for å utveksle minner.

I Norge ble slike samlinger tidligere kalt gravøl. Betegnelsen gravøl er fortsatt i bruk i noen områder.

På graven er det vanlig å sette et minnesmerke over den avdøde. Det er vanlig med gravsteiner med innskrift som angir navn på avdøde, og fødsels- og dødsdato.