bioteknologi (lovgivning)

Det er flere ulike lover som regulerer bioteknologi. Dette har sammenheng med at bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som benytter mikroorganismer, plante-, dyre- og humane celler til fremstilling eller endring av produkter. Bioteknologi berører derfor flere ulike fagområder. Bioteknologi bidrar blant annet til å utvikle nye medisiner og behandlingsformer. Videre bidrar bioteknologi innen landbruk til utvikling av blant annet genmodifiserte planter, og til produksjon av mat.

Bioteknologiloven

Medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker reguleres av bioteknologiloven (lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer). Bioteknologiloven omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi med mer.

Behandlingsbiobankloven

En samling av biologisk materiale fra planter, dyr eller mennesker kalles en biobank. Humane biobanker kan blant annet brukes til analyse av genetiske faktorer, miljømessige faktorer og sykdomsmarkører.

For å sikre offentlig styring og kontroll med biobanker har man lovregulert «innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av humant biologisk materiale og opplysninger som inngår i en biobank, samt organiseringen av denne virksomheten», i lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven).

Helseforskningsloven

Medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger reguleres av helseforskningsloven. For forskning som faller inn under bioteknologilovens virkeområde, vil reglene i helseforskningsloven gjelde utfyllende, det vil si på de områdene eller punktene som ikke reguleres av bioteknologiloven.

Genteknologiloven

Genteknologi er forklart som «teknikker som gjør det mulig å isolere, karakterisere, modifisere og innsette arvestoff (DNA-molekyler) i levende celler eller virus». Det jobbes med arvematerialet (DNA) i laboratoriet for å endre organismers genetiske sammensetning.

Teknologi knyttet til fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer reguleres av genteknologiloven (lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer). Genteknologiloven regulerer også framstilling av klonede virveldyr og krepsdyr.

Bioteknologirådet

For å gi råd om etisk bruk av bioteknologi på mennesker, dyr, planter og mikroorganismer har regjeringen oppnevnt Bioteknologirådet som er et frittstående, rådgivende organ. Det følger av både bioteknologiloven og genteknologiloven at regjeringen skal oppnevne et slikt råd.

Bioetikk

Etiske spørsmål knyttet til å anskaffe og anvende biologisk og medisinsk kunnskap kalles for bioetikk.

Man kan bruke genteknologi til å endre arvestoffet i levende organismer. Det vil si at man endrer den genetiske sammensetningen gjennom gen- eller celleteknologi. Man snakker da om genmodifiserte organismer som forkortes GMO.

Det er genteknologiloven som regulerer bruk av GMO.

GMO kan blant annet brukes i mat og dyrefôr og til fremstilling av legemidler. Det er genteknologiloven som regulerer GMO-legemidler. For en klinisk studie med legemiddel som inneholder GMO kreves det godkjenning etter genteknologiloven, men flere regelverk gjelder samtidig.

Legemiddelloven

Klinisk utprøving av legemidler reguleres av legemiddelloven. Legemiddelverket koordinerer søknader etter legemiddelforordningen i Norge, inkludert søknader om legemiddel som består av eller inneholder GMO.

Norge er tilsluttet EUs felles system for godkjenning av GMO, og internasjonale retningslinjer for import og eksport. Sentralt er Utsetningsdirektivet (direktiv 2001/18) som er gjeldende norsk rett gjennom genteknologiloven.

Matloven

Genmodifisert mat og fôr dekkes av forordning (EF) nr. 1829/2003. I Norge reguleres dette gjennom genteknologiloven og lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Sporbarhet og merking av GMO, og sporbarhet av genmodifisert mat og fôr ivaretas også gjennom genteknologiloven og matloven (matloven).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Helserett

Marianne K. Bahus
Universitetet i Agder