bysantinske mynter

Bysantinske mynter er mynter som ble preget i det bysantinske (østromerske) riket etter Anastasius 2s (496–498) myntreform i 498. Det er ikke kjent mynter fra den siste keiseren Konstantin 11. Dragases (1448–1453). Det viktigste myntstedet var Bysants (Konstantinopel), men også byer som Antiokia og Alexandria spilte en rolle den første tiden. Under ekspansjonen på vestromersk område ble bysantinske mynter også preget i Ravenna, Roma, Milano og Karthago.

Ved myntreformen i 498 ble kobber det viktigste myntmetallet. Flere valører ble introdusert basert på regnemynten nummus (flertall: nummi): follis (40 nummi), halvfollis (20 nummi) og kvatfollis (10 nummi). På reversen ble valøren angitt med de greske bokstavene M (40), K (20) og I (10). Senere ble en åttendedels follis introdusert. Fra Romeriket overtok man gullmynten solidus, som i Bysants ble kalt nomisma. I Europa, der den ble en viktig handelsmynt, kaltes den bezant.

På midten av 600-tallet gikk store deler av riket tapt, og som følge av dette falt myntsystemet sammen. Follisen ble stadig redusert i størrelse og vekt. I perioder var det bare gamle mynter som sirkulerte, kun justert med kontramarkeringer (overpregede merker på det gamle myntbildet), som gjorde mynten gangbar for en ny periode.

I første halvdel av 700-tallet gjennomgikk mynten en radikal forandring. Som følge av ikonoklasmen (billedstormen), som ble satt i gang under Leo 3 (717–741) rundt 726, var alle religiøse billedfremstillinger forbudt. Myntene ble da som regel preget med keiserlige portretter og kors. Leo 3 introduserte på samme tid en sølvmynt kalt miliaresion, med et kors på adversen og en religiøs innskrift på reversen. Denne ble utmyntet sporadisk.

Den neste store endringen inntraff under Mikael 3 (842–867). Kristusfiguren ble nå det vanlige adversbildet. Under Leo 4 (886–912) ble jomfru Maria preget på adversen på myntbildene, med et keiserportrett på reversen.

Fra slutten av 1000-tallet ble gullmynten forringet, og i alle tre metaller ble det nå preget skålformede mynter (scyphati). På samme tid ble det introdusert det en rekke helgenbilder på mynten. Utmyntingen omfattet nå gullmynter (hyperpyron) og mynter i billon (gull eller sølv sterkt oppblandet med metaller av lavere verdi, for eksempel kobber) og dårlig elektrum (blanding av gull og sølv). De skålformede elektrum og billon-myntene ble kalt trachy.