carpoideer

I motsetning til andre pigghuder hadde de verken bilateral eller radiær symmetri. De fleste hadde en flat kropp, som regel asymmetrisk bygd, og var dekket av et større antall små plater av forskjellig fasong og størrelse.

Langs venstre side hadde de ofte flere spalteformede åpninger. I fronten hadde de én eller to «armer» og én eller flere åpninger som kan være munn, anus, gonopore (kjønnsåpning) eller hydropore (inngang til vanntrykksystemet). Bakerst hadde de en kort, symmetrisk leddet stilk eller hale, som ikke var festet til bunnen, men ifølge modellforsøk og sporfossiler ser ut til å ha blitt brukt til å trekke dyret baklengs langs bunnen.

Siden carpoideene er så totalt annerledes enn andre dyregrupper, er det vanskelig å tolke anatomien entydig. Man vet i dag fra embryologi og DNA-studier at pigghuder og chordater er nærmere beslektet med hverandre enn de er med andre rekker av dyr.

Det finnes to konkurrerende hypoteser om hvilket slektskap carpoideene har til andre grupper.

Hypotese 1 er at de var en uvanlig pigghudgruppe. Dette støttes ved at de har porer som tyder på et vanntrykksystem og at de har kalsittskjelett.

Hypotese 2 er at carpoideene (i dette scenariet kalt calcichordater) var beslektet med de eldste virveldyrene, noe som støttes av at enkelte carpoideer (Mitrocystella) har mange bygningstrekk felles med larvene hos primitive chordater (Tunicater). De som støtter dette synet, mener den siste felles stamformen mellom pigghuder og chordater var en organisme som lignet en chordatlarve som levde liggende på den ene siden på bunnen og dermed mistet kroppsåpninger og lemmer på den opprinnelige høyre siden av kroppen. Her er Dendrocystoides viktig i argumentet, ettersom den har både hale og vanntrykksystem (pigghudene mistet halen og chordatene mistet vanntrykksystemet). Problemet med argumentet er at det krever at de tre chordatgruppene (tunikater, cephalochordater og craniater) oppstod ved tre forskjellige anledninger fra forskjellige grupper av carpoideer.

Det er selvfølgelig like sannsynlig at skillet mellom chordater og pigghuder foregikk blant dyr uten harde deler som ikke har etterlatt noen fossiler. Dermed kan carpoideene være bare en merkelig sidegren nær pigghudene som oppviser en på mange måter parallell utvikling til chordatene.

Carpoideene er som andre pigghuder svært sjeldne å finne fossilt, men noen få eksemplarer av én enkelt art (Barrandeocarpus norvegicus) er funnet i Norge.

• fossiler
• fossiler i Norge

• Craske, A. J. & Jeffries, R. P. S. 1989: A new mitrate from the Upper Ordovician of Norway, and a new approach to subdividing a plesion. Palaeontology 32(1), 69–99.