elektrisk ovn

Når elektrisk strøm går gjennom et element med høy elektrisk motstand, skjer det et spenningsfall, og den elektriske energien omformes til varmeenergi. Dette skjer på en direkte måte, og blir ofte omtalt som ohmsk oppvarming eller jouleoppvarming. Oppvarmingsmetoden skiller seg fra for eksempel en elektrisk drevet varmepumpe, som henter varme fra omgivelsene.

Varmen som utvikles i en elektrisk ovn blir overført til rommet, enten som strålevarme eller ved hjelp av konveksjon, det vil si at luften rundt ovnen varmes opp og spres ut i rommet. De ulike typer elektriske ovner som er i bruk benytter ofte en kombinasjon av strålevarme og konveksjon.

Elektriske ovner er attraktive fordi de er svært energieffektive og forurensningsfrie. De kan plasseres innendørs slik at all varme som utvikles i ovnen avgis til rommet. Det gir en virkningsgrad på nær 100 prosent, mens i en ovn som fyres med ved eller petroleum går en betydelig del av energien i brenselet tapt, enten som følge av en ufullstendig forbrenning eller at utviklet varme går tapt med avgassen som sendes ut gjennom en skorstein.

Fra en forbrukers synspunkt er elektrisk ovn en effektiv form for romoppvarming, men i et overordnet perspektiv vil utstrakt bruk av elektriske ovner være avhengig av betingelsene for kraftproduksjon i det enkelte land.

I Europa blir mesteparten av strømmen produsert i et varmekraftverk. Da elvirkningsgraden til et varmekraftverk ligger på mellom 35 og 55 prosent, kan det være mer effektivt å bruke tilgjengelig brensel direkte til romoppvarming, framfor å gå veien om elektrisitet.

Med et økende innslag av kraftproduksjon basert på fornybare energikilder som solenergi, vindenergi og vannkraft, kan bruk av elektrisk energi til romoppvarming likevel være interessant da for eksempel vannkraft og vindenergi er energikilder som vanskelig kan distribueres og brukes på annen måte enn ved å omforme dem til elektrisk energi. Fra et økonomisk synspunkt stiller saken seg imidlertid annerledes. Kraft produsert med fornybar energi er ofte forbundet med høye kostnader som gjør andre former for oppvarming mer aktuelle.

Det blir også innvendt mot ohmsk oppvarming at den er en ineffektiv utnyttelse av elektrisk energi, som har en svært høy energikvalitet (se omtale i energi) som ikke blir utnyttet i en ordinær elektrisk ovn. Ved å for eksempel alternativt bruke elektrisk energi i en varmepumpe, kan denne energikvaliteten tas i bruk til å produsere mer lavverdig varmeenergi enn tilført elektrisk energi. Kombinasjonen varmekraftverk og bruk av varmepumpe hos forbrukeren kan da totalt sett gi en bedre økonomi og energieffektivitet, enn direkte bruk av brensel til oppvarming.

Elektriske ovner til romoppvarming er mye brukt i Norge, men i andre land er de lite brukt til dette formålet. I Danmark har myndighetene innført et forbud mot å installere elektriske ovner i nye bygninger. Etter 1980 ble det også innført restriksjoner på bruk av elektriske ovner i Sverige, mens de tidligere var i utstrakt bruk.

Den utstrakte bruken av elektriske ovner i Norge har i stor grad sammenheng med landets rikelige tilgang på vannkraft, som dessuten har vært rimelig å utnytte og gitt grunnlag for historisk lave kraftpriser. Mange boliger har derfor blitt bygd på en måte som har lagt til rette for bruk av elektrisitet som eneste varmekilde, og gjort det vanskelig med en eventuell fremtidig overgang til andre oppvarmingsformer.

I Europa og verden for øvrig har elektrisitetsprisene gjennomgående vært mye høyere enn i Norge og denne formen for oppvarming har derfor vært ansett for å være for kostbar. Et unntak er provinsen Quebec i Canada der 90 prosent av elektrisitetsforbruket er basert på vannkraft, og over 60 prosent av husholdningen bruker elektriske ovner for romoppvarming.

• ovn
• motstandsovn
• elektrisk oppvarming
• elektrisk industriovn