Hydrider er kjemiske forbindelser mellom hydrogen og ett eller flere av de andre grunnstoffene. Denne artikkelen dreier seg bare om enkle hydrider, det vil si forbindelser med bare ett grunnstoff i tillegg til hydrogen.
Faktaboks
- Uttale
- hydrˈider
hydrider
Typer
Hydrogen danner tre typer enkle hydrider (se grunnstoffenes periodesystem):
- Salter med grunnstoffene i gruppe 1 og 2
- Metalliske hydrider med noen av grunnstoffene i gruppe 3 til 6
- Molekylforbindelser med grunnstoffene i gruppe 13 til 17
I saltene er hydrogen som anion H−, i molekylforbindelsene danner hydrogen kovalente bindinger. I de metalliske hydridene er elektronene delokalisert og hydrogenatomene (protonene) sitter i hulrom mellom metallatomene.
Salter
Et eksempel på et salt er litiumhydrid. Med vann reagerer hydridionene med oksoniumioner fra vannet og danner hydrogengass slik at totalreaksjonen blir som denne reaksjonsligningen viser:
H−(aq) + H2O(aq) → H2(g) + OH−(aq)
Molekylforbindelser
Noen eksempler på molekylforbindelser er organiske forbindelser som alkaner, alkener, alkoholer og lignende, dessuten silisiumtetrahydrid (SiH4) og boraner.
Metallhydrider
Metallhydrider er ofte ikke støkiometrisk sammensatt, men eksisterer med variabel sammensetning innen visse grenser bestemt av temperaturen. Metallatomene er ofte i andre posisjoner enn i det rene metall. Konsentrasjonen av hydrogen i metallhydridene kan bli vesentlig høyere enn i flytende hydrogen samtidig som de er i likevekt med hydrogengass med et trykk avhengig av temperaturen. Metallhydrider har derfor fått interesse som lagringsmedium for hydrogen. Se også hydridbatteri.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.