jødisk kunst

Jødisk kunst eksisterte alt i bibelsk tid, men fra tiden før vår tidsregning er så godt som ingen større ting bevart. Et unntak er den såkalte småkunsten, som omfatter et stort antall amuletter, signetringer og stempler samt et begrenset antall figurer og tegninger på krukker og i graver.

Et stort antall av disse viser at menneskene i Det gamle Israel, tross Bibelens billedforbud, likevel kjente og brukte Midtøstens ikonografiske symbolsystemer. Etter eksilet i Babylon i 586–538 fvt. avtok bruken av bilder på slike dagligdagse gjenstander. Utgravningene av større byggverk og boliger fra denne tiden viser at heller ikke bygninger ble dekorert med bilder.

De tidligste eksemplene på jødisk kunst fra perioden etter år 70 evt. er freskene i Dura-Europos-synagogen i Syria fra 200-tallet, utført i hellenistisk-romersk stil med scener fra bibelhistorien, og mosaikkfremstillingene i Beth-Alpha-synagogen ved Gilboafjellet fra 500-tallet. Fra 600-tallet stammer et mosaikkgulv i en synagoge i Jeriko.

Det jødiske bildeforbudet gjorde seg sterkere gjeldende fra 700-tallet. Utsmykningen av tallrike synagoger i Europa består vesentlig av skrifttegn og geometriske ornamenter. I en særskilt stilling står de synagogene som ble oppført i tre på 1500-tallet i Galicja, i dag i Polen. De er dekorert med veggmalerier og tresnitt og har en sterk forankring i polsk folkekunst.

Jødene i de muslimske landene var også under innflytelse av islams syn på bilder. Allerede på 900- og 1000-tallet ble det laget jødiske religiøse bøker dekorert med muslimskpreget ornamentikk. I det muslimske Spania var perioden fra 900-tallet og frem til rundt 1150 en blomstringsperiode som ofte kalles den muslimsk-jødiske gullalder. Her fantes en åpenhet som la grunnlaget for utviklingen av jødisk vitenskap, filosofi og poesi samt en praktfull jødisk bokdekorasjonskunst som nådde sitt høydepunkt utover på 1300-tallet. Etter hvert omfattet denne bilder av både mennesker og dyr, særlig i de mange vakre utgavene av haggada, boken det leses fra under Pesach-måltidet, seder.

I de følgende århundrene fikk den spansk-jødiske bokmalerkunsten etterfølgere i andre europeiske land. Den jødiske kunsten var hovedsakelig knyttet til kalligrafi og gjenstander knyttet til religionsutøvelsen. En rekke hellige gjenstander ble fremstilt i metall eller av stoffer. Gravkunsten utviklet seg sterkt etter renessansen med blant annet bibelske relieffer. De jødiske håndverkerne fikk ikke slutte seg til det europeiske laugsvesenet før på 1800-tallet.

Fra 1700-tallet ble motstanden mot billedfremstilling mindre, blant annet fordi kristne religiøse motiver ikke lenger dominerte kunsten.

Av jødiske malere omkring år 1800 kan nevnes brødrene Wilhelm, Friedrich, August og Moritz Henschel i Tyskland, Salomon Jomtov Bennet og Charles Towne i Storbritannia. Senere på 1800-tallet virket Moritz Daniel Oppenheim i Tyskland, Vito d'Ancona og Serafino da Tivoli i Italia og Solomon Alexander Hart, Abraham og Simeon Solomon og Sir William Rothenstein i Storbritannia.

Andre fremtredende jødiske kunstnere var franskmannen Camille Pissarro, svensken Ernst Josephson, nederlenderen Isaac Israel og i Tyskland Max Liebermann, som i likhet med andre jødiske malere ble utsatt for kraftig antisemittisk motstand.

Motstanden mot den påståtte radikale tendensen hos jødiske kunstnere kulminerte i Hitler-Tysklands fordømmelse av «entartete Kunst». Motivene hos malerne var ofte jødiske miljøer, gamle synagoger som Altneuschul i Praha, fromme rabbinere, scener fra lærehuset og familielivet, og pogromer. I Storbritannia benyttet en rekke Whitechapelmalere jødiske motiver. Mange av malerne i Vest-Europa stammer fra Øst-Europa, således Marc Chagall, som ofte benyttet bibelske motiver.

I etterkrigstiden har mange jødiske malere begynt å arbeide innenfor moderne kunstretninger. Kjente billedhuggere er Sir Jacob Epstein fra Storbritannia og Jacques Lipchitz og William Zorach fra USA.

Mange kunstnere omkom i konsentrasjonsleirene og gasskamrene, men noen av dem fikk tegnet i smug hva de opplevde. En rekke slike arbeider finnes i museer og institusjoner. Noen overlevende har senere brukt leirtilværelsen som motiv, og minnet om forfølgelsene er nedfelt i en rekke monumenter.

• diaspora – jødedom
• Holocaust
• Israels historie
• jødedom
• jødenes historie
• jøder
• kunst i Israel

• Kampf, Avram (1984). Jewish Experience in the Art of the Twentieth Century. South Hadley, MA: Bergin & Garvey
• Roth, Cecil (1971). Jewish Art. An Illustrated History. New York: New York Graphic Society