Norske Kvinners Sanitetsforenings første julemerke fra 1906 med dronning Maud som motiv, og hvor inntektene skulle gå til å bekjempe tuberkulosen.
Julemerker er velgjørenhetsmerker i frimerkeformat til å klebe på brev og postkort, og er derfor også å betrakte som brevmerker.
I Norge er det frivillige humanitære og religiøse organisasjoner som har utgitt julemerker for å skaffe inntekter til sin virksomhet. Organisasjonsformålet har en spennvidde fra misjonsvirksomhet og sosialt hjelpearbeid – til innsats mot sykdom og forbedring av folkehelsen.
Det hele startet rundt 1905 etter en dansk idé. Dette året utga Indremisjonen i Kristiania (nå Kirkens Bymisjon) det første norske julemerket til en pris á 2 øre. Norske Kvinders Sanitetsforening kom med sitt første merke året etter og har hatt årlige utgivelser siden den gang – fra 1910 sammen med Nationalforeningen mot Tuberkulose (Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 1963). Fra 1911 utga Norges Røde Kors julemerker, og fra 1924 kom også merker fra Den Norske Sjømannsmisjon.
I etterkrigstiden kom flere utgivere: Norsk Folkehjelp, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Det Norske Bibelselskap, Norges Blindeforbund og (to) kreftforeninger, samt flere forlag og humanitære organisasjoner. Også lokale foreninger og Lions-klubber har utgitt julemerker. Flere organisasjoner sluttet med julemerkeutgivelser på 1980-tallet som følge av høye trykkekostnader, mens SOS-barnebyer startet utgivelse i 1999.
Seks landsomfattende organisasjoner utgir julemerker i dag: Den Norske Sjømannsmisjon (Sjømannskirka), Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og SOS-barnebyer.
Julemerkene har aldri hatt påtrykt salgspris. Salgsprisen var lenge 2 øre, men ble økt via 5, 10 og 25 øre – til 50 øre i 1989. Julemerkene ble solgt blant annet på postkontorene. I mange år var det en praksis hvor tillatelsen ble gitt til to organisasjoner, og at dette gikk på omgang etter en plan.
De mest vanlige motivene på julemerkene har vært nisser i vinterlandskap, fugler og nek, hest og slede, religiøse motiv; Jesusbarnet, engler, kirkebygg og adventslys, samt portrettbilder av de kongelige og motiv knyttet til utgiverorganisasjonene.
Illustrasjonene kan være hentet fra foto eller barnetegninger, til bidrag fra ukjente og kjente kunstnere som Gerhard Munthe, Theodor Kittelsen, Ulf Aas og Henrik Lund.
Ikke overraskende har julemerker blitt et samleobjekt på linje med frimerker. I 1986 ble Norsk Julemerkesamlerforening stiftet. Foreningen har rundt 100 medlemmer, utgir medlemsblad og organiserer auksjoner, salg og byttevirksomhet. For at et julemerke skal godkjennes som samlerobjekt, må det må stå «Norge», «God jul» eller «Julen» og årstall på merket.
Ideen til produksjon og salg av julemerker kom fra den danske postekspeditøren Einar Holbøll (1865–1927), som en metode for å skaffe inntekter til humanitært arbeid. De første julemerkene utkom i Danmark og Sverige i 1904. I over 100 år har man tatt utgangspunkt i Norge fikk sitt første julemerke i 1906 – utgitt av Norske Kvinders Sanitetsforening. Arkivutgave av Aftenposten fra 29. november 1905, gir en annen historie. Her kan vi lese at Indremisjonen i Kristiania utgir sitt første julemerke i 1905; rundt i formen og med påskriften: «Hjelp for fattige og arbeidsløse».
Siden den gang har norske organisasjoner til sammen gitt ut rundt 500 julemerker. Skikken spredte seg hurtig til en rekke europeiske land, og også i USA og Canada har denne skikken fått stort gjennomslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.