organiske forbindelser

I tillegg til de vanlige organiske forbindelsene med karbon- og hydrogenbinding, er også forbindelser der hydrogenatomene er erstattet av halogenatomer, som fluor, klor, brom og jod, organiske forbindelser. Et eksempel er løsemiddelet karbontetraklorid (tetraklormetan), som består av et karbonatom bundet til fire kloratomer.

Det finnes noen karbonforbindelser som regnes som uorganiske forbindelser. Disse mangler karbon- og hydrogenbinding, og noen eksempler er karbondioksid, karbonmonoksid, karbonatsalter og karbider.

Et stoff som regnes både som uorganisk og organisk, er blåsyre (hydrogencyanid). Blåsyre blir et molekyl når det blandes med syrer og et salt når det blandes med baser. I molekylform har blåsyre en karbon- og hydrogenbinding, men som salt inneholder det ikke hydrogenatomer. Det brukes oftest som et salt, og et eksempel er kaliumcyanid.

Skillet mellom organiske og uorganiske forbindelser var opprinnelig basert på om stoffet fantes i en levende organisme (organisk) eller ikke (uorganisk). På den tiden kunne man ikke fremstille organiske molekyler i laboratoriet eller i industrien. Derfor ble organiske molekyler definert som stoffer bare kunne produseres av en naturlig organisme. Disse stoffene var i all hovedsak forbindelser med karbon og hydrogen.

Da man oppdaget metoder for å produsere stoffene syntetisk (kunstig), kom behovet for dagens definisjon av organiske forbindelser. Den omfatter stoffer som har en eller flere karbon- og hydrogenbindinger i molekylet, uavhengig av hvordan de er laget.

I moderne tid kan skillet mellom uorganisk og organisk kjemi derfor virke noe vilkårlig, men begrepene er nyttige for inndelingen av kjemifaget i disipliner. Store universiteter rundt om i verden har ofte separate avdelinger for organisk kjemi og uorganisk kjemi.

• organisk kjemi
• organisk materiale
• uorganisk kjemi