presidentvalget i USA 2024

Biden og Trump avtalte i mai 2024 å møtes i to TV-sendte debatter, 27. juni på CNN og 10. september på ABC.

De to ble enige om å forlate debattordningen som var i bruk fra 1976 til 2020, da en uavhengig komité stod for arrangementene. TV-kanalene skulle selv organisere debattene med grunnlag i avtalen mellom kandidatenes egne kampanjestaber. Debattene skulle holdes i et TV-studio uten publikum, i stedet for i store saler med mange fremmøtte, slik det var vanlig i den gamle ordningen.

I den første debatten fremstod Biden redusert og preget av alderen, og han mistet flere ganger tråden i sine resonnementer. Dette ledet til en bølge av oppfordringer om å trekke seg, og han trådte etter noen uker til side.

Avtalen tilsa at også andre kandidater, slik som Kennedy, kunne inviteres til å delta dersom de oppnådde 15 prosents oppslutning i et gitt antall meningsmålinger, og kvalifiserte seg for å stille til valg i nok delstater til å ha matematisk mulighet til å vinne valget. Verken Kennedy eller andre «tredjekandidater» oppfylte kravene.

Etter at Biden trakk seg, var det uklart om debatten 10. september ville gå som planlagt. Trump mente avtalen ikke gjaldt lenger og ville en periode at debatten heller skulle organiseres av Fox News på en annen dato. Han godtok senere at Harris trådte inn i avtalen på Bidens plass, og debatten ble avholdt som først oppsatt.

Debatten 10. september var første gang de to kandidatene møttes personlig. Ifølge flertallet av kommentatorer og meningsmålinger lyktes Harris best i debattformatet. Hun lot til å holde seg til en plan med forberedte budskap og angrep, mens Trump kom mer på defensiven og improviserte.

Visepresidentkandidatene møttes til debatt 1. oktober med TV-kanalen CBS som arrangør.

Joe Biden vant et flertall av delegatene i den demokratiske nominasjonskampen uten å møte reelle motkandidater. Han drev en svært begrenset valgkamp.

Donald Trump vant den republikanske nominasjonskampen med stor margin og i løpet av få uker, men ikke uten motstand. Tidligere guvernør og FN-ambassadør Nikki Haley kom nærmest av motkandidatene og oppnådde over 30 prosent i 9 av de 25 delstatene hun stilte i før hun avsluttet sin valgkamp 6. mars. Floridas guvernør Ron DeSantis så i 2023 ut til å nærme seg Trump på meningsmålingene, men støtten minket og han trakk seg i januar 2024 etter å ha mislykkes i forsøket på å overraske i den første delstaten, Iowa.

Andre kandidater som fikk en viss oppmerksomhet, men som gav opp før eller like etter Iowa, var forretningsmannen Vivek Ramaswamy, senator Tim Scott, guvernør Doug Burgum og tidligere guvernør Asa Hutchinson.

Trumps visepresident Mike Pence og tidligere guvernør Chris Christie utmerket seg som feltets tydeligste kritikere av Trump. Begge avsluttet sin valgkamp før stemmegivingen begynte.

Valget 2024 ble i juli merket av dramatiske hendelser for begge kandidater. Trump ble forsøkt drept av en snikskytter under et utendørs valgmøte i Pennsylvania 13. juli, fem dager før han skulle holde sin landsmøtetale. Skytteren skjulte seg på et tak og fikk løsnet åtte skudd før sikkerhetsstyrker skjøt og drepte ham. En tilhører var da drept og to alvorlig skadet av attentatmannen. Trump fikk overfladiske skader på sitt høyre øre.

Åtte dager senere tok valgkampen en ny dramatisk vending da Demokratene skiftet kandidat. President Biden kunngjorde 21. juli at han ikke ville søke gjenvalg, tross sin seier i nominasjonskampen. Avgjørelsen mangler slik sett sidestykke i USAs valgkamphistorie. Biden erklærte sin støtte til visepresident Harris, som fikk bred oppslutning på kort tid og tidlig i august hadde sikret seg nominasjonen også formelt.

Trump vant valget med klar margin i antall delegater («valgmenn») til valgkollegiet, med 312 mot 226. De store TV-kanalene erklærte ham som vinner i løpet av nattetimene etter valgdagen, da Harris ikke lenger kunne innhente forspranget hans i opptellingen.

Trump fikk flertall i alle de sju delstatene som på forhånd var antatt å kunne vinnes av begge kandidater og dermed ble kalt «vippestater». Målt i forhold til valget i 2020 gikk Trump frem i så godt som alle deler av landet. Skulle Harris vunnet, ville den minste avstanden ligget i å ta igjen Trumps forsprang på til sammen rundt 230 000 stemmer i Wisconsin, Michigan og Pennsylvania.

Trump fikk også flest stemmer i landet sett under ett, med om lag 77,2 millioner stemmer mot 74,9 millioner for Harris, eller 49,9 prosent mot 48,4. I antall stemmer var dermed dette det jevneste resultatet siden valget i 2000 (målt slik: kandidat med nest høyest stemmetall delt på kandidat med høyest stemmetall).

Valgdeltakelsen var på 63,7 prosent. Dette var noe lavere enn i 2020, men høyere enn i alle andre valg siden 1960.

Rundt 58 prosent av stemmene var avlagt før valgdagen i posten eller ved personlig oppmøte. Dette var andre valg på rad hvor flere stemte på forhånd enn på selve valgdagen, selv om antallet var lavere enn under koronapandemien i 2020.

• USAs politiske system
• presidenten i USA
• Donald Trump
• Kamala Harris
• Joe Biden
• presidentvalget i USA 2020

• Valgresultater (Associated Press)
• Meningsmålinger – gjennomsnitt (FiveThirtyEight)
• Kamala Harris 2024 (offisielt nettsted)
• Donald Trump 2024 (offisielt nettsted)