romanse (musikk)

Romansen har sin opprinnelse i den spanske hoffmusikken i middelalderen. Den var opprinnelig en fortellende sangform. Innholdsmessig kunne den sammenliknes med den europeiske folkelige balladen.

Det finnes flere hovedtyper av romanser. Foruten den spanske romansen finnes det en fransk og en tysk vokal romansetradisjon fra begynnelsen av 1700-tallet og fram til andre halvdel av 1800-tallet. Den franske tradisjonen er visepreget med elegante melodier, ofte i 6/8 takt og ble anvendt i operaer. Den mest berømte romansen fra denne epoken i Frankrike var Plaisir d’amour.

Den tyske tradisjonen ble i romantikken påvirket av tidens musikalske og idemessige strømninger. Dette handle om følelser og subjektive opplevelser, natur, det fantastiske og overnaturlige, folklore og mytologi, filosofisk dybde og kjærlighet og lengsel.

En annen tradisjon finner vi i Skandinavia, Italia, England og Russland fra slutten av 1700-tallet og fram til slutten av 1900-tallet. Den norske romansetradisjonen, slik vi finner den hos Edvard Grieg, er påvirket av norsk folkemusikk og temaer som natur, nasjonal identitet foruten romantiske følelse som lengsler og kjærlighet.

I tillegg til disse vokale tradisjonene finnes det også instrumentale romanser i den europeiske musikken fra midten av 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Disse var ofte lyrisk-melodiske stykker for forskjellige instrumenter.

Musikken var ikke spesielt komplisert, verken for vokalen eller instrumentet, og sjangeren ble ofte oppført i private sammenhenger.

Edvard Grieg skrev 170 romanser, blant annet Jeg elsker Dig og Våren. Romansene regnes som en essensiell del av Griegs produksjon.

Også Franz Schubert skrev romanser for stemmen, blant annet Romanze (Ein Fräulein klagt’ im finstern Turm) (1814) og Romanze (In der Väter Hallen Ruhe) for stemme og piano (1816).

Eksempler på instrumentale romanser er Ludwig van Beethovens to romanser for fiolin og orkester (Nr. 1. i G-dur, Op. 40 og nr. 2. i F-dur Op. 50) og Johannes Brahms Romanse i F-dur for piano (Op. 118, no 5 (1893).

• lied
• romanse – litteratur
• musikk i romantikken
• Edvard Grieg
• musikk