snipefamilien

Artene i snipefamilien varierer mye både i størrelse og kroppsbygning. Av snipene som hekker i Europa er storspove og dvergsnipe henholdsvis den største og den minste arten. Storspoven har en kroppslengde på 50–60 centimeter og veier 450–1350 gram, mens dvergsnipa er 12–14 centimeter lang og veier 20–40 gram.

De fleste artene i snipefamilien har en spraglete fjærdrakt, som oftest dominert av brune fargetoner. Dette gir dem en god kamuflasje i habitatene hvor de vanligvis oppholder seg. Mange av artene har langt nebb. Spesielt gjelder dette spover og bekkasiner.

Hos mange av artene er det stor forskjell på fjærdrakten i sommer- og vinterhalvåret. Dette årlige skifte av fjærdrakt gjør at de under vår- og høsttrekket gjerne opptrer i ulike overgangsdrakter. Det kan derfor være utfordrende å skille mellom de ulike artene. Som regel er vinterdrakten lysere enn sommerdrakten, og de brune fargetonene erstattes da ofte av grå fargetoner.

Arter som tilhører snipefamilien finnes i alle verdensdeler med unntak av Antarktis. De fleste artene hekker i åpne og fuktige habitater slik som myr og andre våtmarker. Mange av artene har i hekkesesongen tilhold på tundraen i arktiske og subarktiske strøk. Utenfor hekkesesongen har mange av snipene tilhold på fjæreområder langs kysten og i brakkvannsområder. Blant unntakene er svømmesnipe og polarsvømmesnipe som oppholder seg i åpent hav gjennom det meste av året.

Næringen består i hovedsak av virvelløse dyr, fortrinnsvis insekter, krepsdyr, bløtdyr og børsteormer. Noen arter spiser også små fisk. I hekkesesongen utgjør insektlarver ofte den viktigste føden. Ulike plantematerialer kan også inngå i dietten, hovedsakelig røtter, knopper og frø.

Utenfor hekkesesongen opptrer snipene ofte i store flokker når de søker etter næring på fjæreområder langs kysten. Ofte er dette blandingsflokker bestående av ulike arter.

Hos nesten alle artene i snipefamilien er reiret en grunn grop i bakken som gjerne er fôret med litt tørt plantemateriale. Unntaket er tre av artene i slekten Tringa som hekker i trær, og som gjenbruker reir bygd av andre fugler. I Norge gjelder dette skogsnipa som ofte legger sine egg i gamle trostereir.

Flertallet av artene i snipefamilien legger fire egg, men hos noen består kullet av to eller tre egg. Hos alle artene er ungene godt utviklet når de klekkes, og forlater reiret etter kort tid. Som regel er de da i stand til å finne sin egen næring. Unntakene er rugder og bekkasiner hvor de voksne fuglene fôrer ungene de første dagene etter at de er klekket.

De fleste artene i snipefamilien er langdistansetrekkfugler, og flere av disse gjennomfører noen av de lengste sammenhengende trekkdistansene som er kjent blant verdens fugler. Mange av artene trekker årlig fra hekkeområder på den arktiske tundraen til overvintringsområder på den sørlige halvkule. Disse trekkrutene går ofte over lange havstrekninger.

Lappspover som hekker i Alaska, har rekorden i sammenhengende trekkdistanse. Om høsten trekker disse uten stopp over Stillehavet fra Alaska til New Zealand eller Australia. Dette er distanser på mellom 11 000 og 14 000 kilometer som de tilbakelegger uten hvile i løpet av 9–11 døgn.

• vade-, måke- og alkefugler
• vadefugler
• fugletrekk