Sosialt arbeid er et arbeidsområde som særlig retter seg mot å forstå, forebygge og avhjelpe sosiale problemer. Fagfeltet omfatter både et forskningsområde, et undervisningsfag og praksis.

I Norge omtales de to yrkesgruppene barnevernpedagoger og sosionomer som sosialarbeidere, mens vernepleiere omtales som helse- og sosialarbeidere. Andre yrkesgrupper som diakoner regner seg også som sosialarbeidere, og en rekke yrkesgrupper, ikke-utdannede og frivillige driver sosialt arbeid. Innen medisin er sosialmedisin en spesialisering som arbeider med sosiale problemer og det som kan defineres som sosialt arbeid.

Fagfeltet internasjonalt

Sosialt arbeid er som fag og profesjon knyttet til den internasjonale fagtradisjonen «social work» og profesjonsbetegnelsen «social worker».

Gjennom utdanningenes internasjonale organisasjon International Association of Schools of Social Work (IASSW), profesjonsorganisasjonen International Federation for Social Workers (IFSW) og International Council of Social Welfare (ICSW) samarbeides det både om utvikling av faget (forskning, utdanning og praksis), styrking av profesjonen og politisk for å fremme sosial rettferdighet, styrke menneskerettigheter og påvirke en sosial samfunnsutvikling som kan forebygge sosiale problemer og fremme velferd for de dårligst stilte.

Disse tre internasjonale organisasjonene har i samarbeid utarbeidet definisjon av sosialt arbeid (oversatt av Gunn Strand Hutchinson):

«Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for forskjeller er sentrale i sosialt arbeid. Sosialt arbeid understøttes av teorier i sosialt arbeid, andre samfunnsvitenskapelige disipliner, humaniora og urfolk-kunnskap når sosialt arbeid involverer mennesker og strukturer for å møte utfordringer i livet og styrke velferd.»

Sosialt arbeid og krig

Det sosiale arbeidet i krig og i krigssoner skiller seg fra sosialt arbeid som drives i trygge omgivelser. Arbeidet blir både rettet mot militære styrker og mot sivilbefolkningen som rammes av krigshandlingene. Sosialt arbeid rettet mot sivilt nødlidende kan være spesialisert for eksempel mot barn eller andre sårbare grupper. Arbeid i krigssoner er preget av å finne måter å håndtere akutte problemer, ofte med stor ressursmangel. Utenfor krigssonen vil arbeidets karakter variere alt etter omfanget av problemer man står overfor og hvordan det sivile samfunn kan mobilisere ressurser. Ofte vil det være nødvendig å trekke veksler på frivillige og finne frem til nødløsninger.

Mange militære avdelinger har egne velferdstjenester med sosialarbeidere knyttet til de militære avdelingene. Noen av dem har militære tjenestegjørende som sin målgruppe enten i krigssonen eller utenfor denne. Andre betjener pårørende og deres familier

Røde Kors og Røde Halvmåne er organisasjoner som er nøytrale og i prinsippet yter sine tjenester til alle, men også en del religiøse hjelpe organisasjoner, slik som kvekerne, er aktive i dette arbeidet.

Sosialt arbeid i krig utviklet seg i årene etter første verdenskrig. Det var store grupper med flyktninger, nødstilte familier som hadde mistet familiemedlemmer og krigsskadde som hadde behov for omsorg og hjelpetiltak. Sosialarbeidere bidro til omfattende samfunnsendringer og til utvikling av velferdsordninger. De engasjert seg også politisk, og ikke minst i fredsarbeid. Den amerikanske sosialarbeideren og aktivisten Jane Addams fikk for eksempel Nobels fredspris i 1931 for sin innsats for fred.

Utdanning i Norge

Grunnutdanningen er treårig bachelor, 180 studiepoeng, i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Utdanningene skjer ved høgskoler og universiteter.

Master i sosialt arbeid er en toårig videreutdanning, 120 studiepoeng, og kan tas ved flere av høgskolene og universitetene. Mange utdanningsinstitusjoner har også mer spesifikke masterstudier innenfor områder av arbeidsfeltet. Flere universiteter har utdanning i treårig ph.d., 180 studiepoeng, i sosialt arbeid.

Grunnutdanningene er hjemlet i forskrift til Lov om Universiteter og Høyskoler (2005); Rammeplan og forskrift for barnevernpedagogutdanning, Rammeplan og forskrift for sosionomutdanningen og Rammeplan og forskrift for vernepleieutdanningen som kommer fra daværende Utdannings- og Forskningsdepartementet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ellingsen, I. T., Levin, I., Berg, B. og Kleppe, L. C. (red.) 2015. Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kokkinn, J. 2005. Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Levin, I. 2004. Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg