Stavklokke har en ugreina stengel som normalt er 40 til 100 centimeter høy, men større høyder er ikke uvanlig. Stengelen er ganske kraftig med stive hår. Bladene er lysegrønne; de nederste har bladskaft, mens de øvre er sittende. Nede er bladene lansettforma, men lenger oppover blir de smalere og lengre. Alle bladene er rue av korte hår.
Blomstene sitter tett sammen i toppen av stengelen og i bladhjørnene oppover stengelen. De lyseblå blomstene er opptil to centimeter lange og har eggrunde, snaue begerfliker. Blomstene er sittende, det vil si uten stilk, og står vannrett eller skrått oppover ved blomstring. Griffelen er lang og stikker ofte ut av krona. Arrflikene hos stavklokke er oftest tre, men fire og fem forekommer.
Stavklokke beskrives gjerne som toårig, det vil si at rosetten står gjennom vinteren og blomsterstengel produseres året etter. Planta dør så etter fruktsetting, men den tørre stengelen kan stå utover høst og vinter for frøspredning. I de aller fleste tilfellene tar det mer enn ett år før bladrosetten blir stor nok til at en blomsterstengel kan produseres, og bladrosetten kan derfor være vegetativ i flere år. Imidlertid blomstrer planta kun en gang, og den dør etter fruktsetting, såkalt monokarpi. Stavklokke bør derfor betegnes som kortlivet flerårig. Dette er en utbredt livshistoriestrategi i habitater med moderat forstyrrelse i jorddekke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.