Foto av tornhale ved siden av en kaktus i et ellers karrig landskap

Tornhalene forekommer i steinrike ørkenområder i det nordlige og nordøstlige Afrika og Midtøsten til Iran. De finnes gjerne i kupert terreng med spredte busker og annen vegetasjon

Av /Shutterstock.
Nærfoto av en tornete hale
Tornhalene har tykk hale, som er dekket av tettsittende, skarpe hornpigger eller torner, som de benytter til forsvar.
Av /Shutterstock.

Tornhaler er en reptilslekt i familien agamer, underfamilien Uromastycinae. Slekten inneholder 15 arter, blant dem er pigghaleagam, som holdes som hobbydyr i Norge. Et kjennetegn på slekten er den kraftige halen dekket av skarpe torner. De bruker halen som en klubbe for å forsvare seg. Artene lever i tørre områder i det nordlige Afrika og Midtøsten, lever hovedsakelig av plantekost og legger egg i hulrom under bakken

Faktaboks

Også kjent som
Uromastix
Vitenskapelig navn
Uromastyx
Beskrevet av
Blasius Merrem, 1820

Beskrivelse

Totallengden for tornhaler varierer mellom 25 og 90 centimeter for voksne dyr. Hannene er noe større enn hunnene. De har en robust kroppsbygning, med korte, kraftige lemmer og et bredt hode. Den tykke halen er dekket av tettsittende, skarpe hornpigger eller torner som benyttes til forsvar. Kroppsfargen er avhengig av temperaturen, mørkere når dyrene er kalde, lysere når de er oppvarmet.

Utbredelse og habitat

Tornhalene forekommer i steinrike ørkenområder i det nordlige og nordøstlige Afrika og Midtøsten til Iran. De finnes gjerne i kupert terreng med spredte busker og annen vegetasjon. Mot fjellet går enkelte arter i det minste opp til 900 meter over havet.

Levevis

Tornhalene er aktive på dagtid og bruker mye tid på å sole seg. De lever hovedsakelig på bakken, men er i stand til å klatre i lave busker. Under sterk varme eller kulde søker de tilflukt i hulrom under bakkenivå. Der søker de også tilflukt når de føler seg truet. Hvis de blir angrepet bruker de den tornete halen som en klubbe. De slår hurtige og kraftfulle slag med halen og kan påføre angriperen blødende sår. I tillegg utstøter de hvesende lyder og åpner gapet på vid vegg. I fangenskap har enkelte arter blitt over 25 år gamle.

Føde

Føden består for det meste av plantemateriale, som bladverk, blomster, frø og frukter. Behovet for væske blir dekket gjennom det plantematerialet de setter til livs. En gang i blant kan de også forsyne seg med insekter og andre smådyr. Det er kjent at noen arter kan spise små øgler.

Formering

Rundt en måned etter paring legger hunnene 5-40 egg i et underjordisk hulrom. Eggene klekker etter 8-10 uker. Nyklekte unger måler 7-10 centimeter og veier cirka 5 gram, med variasjon fra art til art.

Bruk av artene

Tornhaler blir spist av lokalbefolkningen og omsettes på lokale markeder. Beduiner betrakter halen som en delikatesse. Flere arter er populære i handelen med hobbydyr.

Noen eksempler

  • Uromastyx aegyptia er en stor art (75 centimeter) utbredt i Egypt øst for Nilen og i Midtøsten.
  • Uromastyx acanthinura har en vid utbredelse i det nordlige Afrika. Den har forholdsvis lang og tynn hale.
  • Pigghaleagamen Uromastyx ocellata, som er tillatt som hobbydyr i Norge, blir ikke over 30 centimeter lang. Ryggen er gjerne dekket av hvite prikker kranset av en svart ring. Naturlig utbredelse er det nordøstlige Afrika fra Egypt til Somalia.

Systematikk

Tornhaler er en reptilslekt i familien agamer, underfamilien Uromastycinae

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Uromastyx
GBIF-ID
2459643

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg