Veglova er ei norsk lov som regulerer tilhøva for veginfrastrukturen i Noreg. Den definerer korleis skiljet mellom offentlege og private vegar skal gjerast, og fastset kva for vegar som skal forsørgjast på ulike administrative plan; som riksvegar, fylkesvegar eller kommunale vegar.

Faktaboks

Fullt namn
lov om vegar
Kortnamn
veglova
Forkorting
vegl
Tredd i kraft
01.01.1964
Lovdata-ID
NL/lov/1963-06-21-23

Formålet til lova er å gi rammer for vedlikehald og tilsyn i tillegg til å fastsette sentrale tilsynsmyndigheiter. Den heimlar også eigedomsinngrep i tilfelle dette er naudsynt av omsyn til bygging, utbetring eller vedlikehald av veg. Lova har også eit tett forhold til plan- og bygningslova, og inneheld særskilte bestemmingar som regulerer korleis regelkollisjon mellom lokale reguleringsplanar og andre avgjerder om vegdisponeringar skal løysast.

Bakgrunnen for lova var at det i etterkrigstida var fleire som fekk bil og at ein fekk fleire større trafikkårar gjennom byane, noko som førte til eit større behov for sentralisert styring av vegane, på tvers av reguleringa i kommunar og fylke.

Historikk

Ulike lovar har regulert forholda for norske vegar opp igjennom. Noverande veglov er tufta på eit lovarbeid frå 1960-talet. Ved tilvekst av større trafikkårer gjennom byane i tillegg til at eigarskap av motoriserte fartøy vart meir allment i etterkrigstida, oppstod det eit større behov for sentralisert styring på tvers av dei aktuelle reguleringsmyndigheitene i kommunar og fylke.

Det var først i 1963 at ei større revisjon av veglovgivinga fann stad for å gi fellesreglar for veg som gjaldt gjennom heile landet. Før dette varierte det korvidt veglova gjaldt i byane, då bygningslova (noverande plan- og bygningsloven), òg kunne utgjere det hovudsaklege grunnlaget for å regulere byvegar.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker