Kampen om postmodernismen

f !!'· . KAMPEN OM POSTMODERNISMEN Arnf i nn Bø-Rygg ( I. i I omtaler Århus i definisjon ifølge - "Information" føler av viste seg høstens hvor postmodernisrr,en seg og ikke i det ikke i "postmodernisme". Bortsett fra i arkitekturen, begrepet fordi "spettacolo" noen både snytt kulturelle kom kommentatoren så til kommentatoren fenomenet løpet hører hjemme av den fire timer lange se ansen. Dvs., den vi ste se_g som "keiserens nye klær". Eller bedre: Kommentatoren gaard forteller om, vert menylisten. tuasjon. De seg som den Søren som inviteres til middag, Filosofer fleste følte har problemer i lenge vært Kierke­ men bare får ser­ )<jent erkjennelsesteori med og denne si­ estetikk har umiddelbart denne karakter. Det ligger Jorventning per er ner. om å få brettet ikke Som en gal oppfatning navn kjent nominalisme er ville av begrepers status bak denne ut fenomenet postmodernisme. Begre­ på objekter i virkeligheten, slike konstruksjoner enkeltfenomenene men konstruksjo­ nødvendige: være stumme. I en total Spørgsmålet kan kun være om et begrep er fruktbart. Det er ikke det samme som hvor garde" dekkende det var uunnværlige meneutisk konstituent var med på er. "modernitet", "avant­ fordi de var en integrert del i, en her­ ved å sl<ape historie Begreper som kunstverkene selv for såvidt som de og ikke ble dannet post facto. (Moder- 103 ; nisrne-begrepet er derimot et post facto-begrep). Språket om kun­ sten - og her står begreper som angir epokalt brudd, stilret­ ning i en særstilling er medkonstituerendc både for resepsjon og til den og produksjon av kunst. Lanseringen av begrepet "postmodernis­ me" er allerede medbestemmende for de nye verk som idag skapes, gir samtidig næring kunstverk kan ha på tradisjonens. tilbakevirkende kraft som nye Det er også en misforståelse å tro at postmodernismen først og fremst hører hjemme i arkitekturen. Som fenomen er postmoder­ nismen i arkitekturen tvertimot mer problematisk enn i de auto­ nome kunstartene. Hvis vi med Eco (og kommentatoren i "Informa­ tion") sier at kjernen i postmodernismen er den indirekte uttrykks­ måten, eller bruken av fortiden uten uskyld, da er det nettopp den kunstart som allerede er en del av vår livsverden som får særlige problemer. En arkitektur som disponerer fritt over histo­ riens repertoar av stil og betydning, som spiller med masker, ironiserer, vil uvegerlig komme For går det an, i ironiske hus? til å se ut som filmkulisser. for andre enn arkitekter og conoscenti, å bo Begrepet "postmodernisme" ble ikke, som de fleste feilaktig tror, dannet innenfor arkitekturen. Men det var etter at Charles Jencks anvendte det på de nye eklektiske tendensene i arkitek­ turen at det kom i bruk for tilsvarende tendenser innenfor f. eks. maleri og musikk og ble kjent i Europa. Da så Habermas i 1980 med sine brede idehistoriske sveip koblet det arkitekto­ niske postmodernisme,-begrepet bruddløst til det franske begrep om "la condition postmoderne", samtidig som han lot modernisme­ begrepet suges opp av (opplysnings)begrepet om det moderne, blev begrepene "postmodernisme" og, "postmoderne" for alvor ideo­ logiske stridsord. Men franske de,konstruktivister og amerikanske kunst- og litteraturkritikere mener noe helt annet med "postmodernisme" enn historisme og eklektisisme. Lyotard vil endog frabe seg at slike tendenser innen arkitektur, maleri og musikk får betegnelsen "postmodernisme". Det som foregår er m.a.o. en kamp om____b�repet "postmodernisme" og dets innebyrd. Et blikk på ordets begrepshistorie kan gi et perspektiv på dette. Begrepet "postmodernisme" hadde allerede vært i bruk i amerikansk litterær kriti_kk i ca. 15 år da Charles Jencks i 1975 · tok fatt i_ det cg anvendte det på arkitektur. Begrepet var der knyttet til en følelse av at modernismen gikk mot slutten, even­ tuelt allerede var ført til ende. Dette hang sammen med at det etter hvert var blitt vanskelig å opprettholde et holistisk begrep "modernisme". Frank Kermode foreslo i midten av 60-årene, i, en kritisk gjennomgang av forskjellige modernisme-teorier, å dele opp modernisme-begrebet i "palaeo-modernisme'_' og "neo­ modernisme", der det første skulle angi den "klassiske" modernis­ men, preget av formalisme, internasjonal stil osv., og det andre surrealismen og post-surrealistiske bevegelser. Men allerede rundt 1960 var uttrykket "postmodernisme" blitt brukt for å indi­ kere et brudd i forhold til modernismen, enten man bf'klaget dette som et forfal, slik som Harry I-evin og Irwing Howe, eller som Leslie Fiedler og Ihab Hassan så et frembrudd av en ny estetikk, en ny begynnelse. Det som av de to sistnevnte ble fremhevet, var reaksjonen mot modernismens formalisme, dens strenghet og purisme, elitepreget og dens krav om universalisme. Fiedler ser postmodernismens vesentligste kjennetegn i at for­ skjeller mellom kunsten og populærkulturen forsvinner. Den post­ moderne litteraturen utmerlcet seg ved å være "uren", antielitis­ tisk, ved å være den "globale landsby"s kunst, med sterke inn­ slag av aleatorikk, dekonstruksjon, stillhet, eller den manifes­ terte seg som happening og anti-kunst. Etter hvert brukes termen om amerikansk kunst fra pop art -og til performance, teater. samt om eksperimentering innenfor ballett Særl-ig innenfor dans får betegnelsen en systematisk anvendelse. En artikkel skrevet av Yvonne Rainer i 1966 for balletten "The Mind is a Muscle" sees gjerne som dansens post­ moderne manifest. Det som altså slår en her, er at betegnelsen "postmodernisme" dekker det som ellers ofte kalles neo-avantgarden, de opprørske tendenser i litteratur, kunst og musikk i 60-årene. Når den nykonservative sosiologen Daniel Bell i "The Cultural Contradic­ tion of Capitalisme" 0976) angriper det han med et uttrykk av Lyond Trilling kaller "the adversary culture", opposisjons­ ·kulturen, og gir denne skylden for motivasjonskrisen i det moderne industrisamfunn - kan han således bruke betegnelsene "modernis­ me" og "postmodernisme" om hverandre. Men uttrykket "postmodernisme" overføres så fra midten av 70-årene på den nye eklektisismen og historismen i arkitekturen, og brukes fra ca. 1980 også i forbindelse med maleriets tilbake- vending Det til det figurative, gjelder det amerikanske ske "fransavantgarde", heftige det maleri" om i det "fri figurasjon" Tyskland europeiske ekspressive og former, og i gjør om ornamentale. formnivå som det til den karakteristisk for modernismen, italien­ Frankrike og Tilsvarende tilbakevending særlig av vest-tyske komponister som det maleri, Skandinavia. komponisters klassisk-romantiske og "nyekspressive" til den brukes tonalitet yngre disponeringen "det og generasjon over den musi­ kalske fortid til program. Gir det så .mening å kunstnere som føler seg utvikle samme betegnelse om det vi for­ for ville sine blitt ikke lenger et Schnebel, setter bruke benytter tidligere enhver bestemt samtidig å tid til at eksperimentere "fradisjonsstykker", der han i nelsen det (f. som eks. ellers Ihab Hassan), benevnes som betydning der den enkelte gir beteg­ kommer "sen-modernisme" til eller å omfatte "neo-avant­ Maleren Det er til Uten tvil disse den internasjonale det er betegnelsen likevel betegnelsen å kunsthandel ville "gefundenes og for lett "postmodernisme" som et blott for nykonservative faktisk tendenser. en indre Hvis vi for angrep for seg å ville Men avfeie moteord eller på moderne. forbindelse sier Fressen" media-offentligheten. det eksisterer forskjellige vært gjøre sekke betegnelse det ogss det mellom 60- som en For 70-årenes at kj ernen i den postmoderne på en la grunnlaget "heslig er lyder være for seg det også bevegelsen siden tilbake, velklang er den derfor utvidelse av det Cage klart for det Robert at Aro.dy det utvidelsen, der grep tilbake andre området til siden gjelder for det at samme estetiske mynt, som punkt. den nivellert stilmessig til i postmoderne situasjon den eller tradisjonens forstand at det er uttrykksmessig formspråk. er det ornament, baksiden tidligere like �. hierarki, Dermed kunstneriske heller synes . tanken det av hadde om materiale finnes ikke i Det vanskelige materialvalget "imaginære intet forhold ett estetisk han forståelige nivellerte kaller måten ut fra man mes­ materiale på. Den må sette seg selv på spill emfatiske befridde forutsetter Det er gangsmåte mest modernismen seg fra ikke fra tid til på tid sakral genre opp musikc1.lske ordet: Men de helt deres tarium: "T 'ai minst de gjorde forp1iktelsen lar å musikk, kar!3-kter. nivå finne for i opera, de Det souvenirs Kagel setter Kagel spiller rr.usikkproduksjon, Kagel- en på som comme si et som - han som er den beveger seg fra genre - og tar til sporer Baudelaire j 'avais inn frem­ dem erfaring Kagel erindringene med opp. slik av janitsjar om nye lyse en En er forti­ selvrefleksjon Beethoven variete, er nå av erfaring av musikalske Bach, at konstellasjoner, eksempler Mauricio er Bruken kunstarter. fortidens "suvenirer". nye samtidens høyt forskjellige renessanse kunsten tvingende. fremvise komponisten plus seg like vanskelig sammenhenger ren må opparbeider tysk-argentinske postmoderne vise samtidig et innenfor fruktbart den må museum" som konfigurasjcner i som det modernismen hadde. kunne gjen­ det blir faller med kunsten Den den er nettopp at måte. når "alt skjedd. I ukjent det, eller og gjør Dette harmonisk skjønne 5 former, også står fortiden at nivellerin­ det almen stil, men materiale-nivået sikret for den et annet referanse­ om "å la alle suspekt, til estetisering alt si muliggjorde var 60- mulige, kunne eller rettere: velkjente av nettopp Warhol det tradisjonelle, begynnelse at estetis.k Venturi gjenstandsområdet, modernismens 70-årenes er erfaring. Denne estetiske innføres. så området billedkunstneren selv". av som av komponisten John gen det denne vakkert", vakkert" og uttrykk, For situasjon hittil såvidt dens og utvidelse historisme, forholdet postmoderne forskjellige former skrive på ingen måte gitt hva slags uttrykk disse - utvivl­ erfaringene. trer det voldsomme Dieter av sin produksjon fort­ Julian Schnabel kan si: "Jeg gjør en ting og siden regres jon, estetiske erfaring utgjøres av en fri disponering over tradisjonens årenes videre­ komponisten somt postmoderne - erfaringer kan få i kunsten. Også tendenserne garde" - gjør at uttrykket lett mister ethvert meningsfullt innhold. har og De lydbegrepet, tid". vide fast ved kan del motstridende. søker å opparbeide musikkens "tapte noe helt annet; begge er sanne." den så Enkelte han enklet kan kalle 60-årenes opprørskunst og 70-årenes restaurasjon? det innrømmes at var med Nå skal holde eks. en som sprekker. innbyrdes å F. slått forskjellige fremgangsmåter som forpliktet avanserte, ha prosjekter ansett formspråk. med mest å mill i, ans". forandrer mangfoldig instrumen­ mc:sikkteater, film. Fremfor alt er han en radikal fornyer av musikkteatret - eksplosiv teatralsk, men alltid med streng gjennomkomponering av. de forskjellige elementer. Han beskriver gjerne sin estetiske grunnholdning som det a fastholde en presis flertydighet; med enhetsstiftende grep belyser han et musikalsk fenomen fra alle sider, med alle midler. Som ekte postmodernist innoverer Kagel strengt tatt ikke noe nytt, men tar det som finnes, demonterer det og føyer det sammen på nytt slik at det uinnløste og fortrengte i tradisjonens materiale sprenges u.t. Hans fremgangsmåte - oppdeling, elementa­ risering, forstørring, forminsking, ombytting osv. innebærer først et kritisk moment: oppspalting av tradisjonens musikalske identiteter slik disse ikke lenger er seg !oelv, men fastfrosset til klisjeer og rl.ogmer; så et konstruktivt: utkomponering av de utsprengte elementer inntil de skyter sammen til nye konfigu­ rasjoner. Kagel svarer på tradisjonens fremmedgjøring med be­ visst kun:;tnerisk distanserir.g ("Verfremdung"). I et verk som "Staatstheater'' er det operaens forlorne gester som slik avmy­ tologiseres for oss, på en slik måte at vi også -ser de kolossale muligheter for fremstilli.ng av sanselig mangfold i denne genren. l "Aus Deutschland" er det innb-egrepet av romantisk vemod og lengsel, den tyske romanse, som undergår omfunksjonering. I gester, handling, musikk blir - sentimentalitet stilt til skue, forvridd og ofte truende, men uten at det noen gang forfaller til parodi. Slik reddes tradisjonen fra den konformisme som all­ tid truer den. - - ·-- ------------- -,