Kampen om Finnmarka

Magma

Markedsutsetting av tjenester til hjemmet er i den offentlige debatten gjerne beskrevet som løsningen på vår tids tidsklemme, og at det er en stor økning i markedet. En nærmere studie av tallene viser imidlertid at det er påfallende lite kjøp av tjenester til det private markedet i Norge. Det som er enda mer påfallende, og som vi vil presentere her, er at det brede lag av nordmenn absolutt ikke kunne tenke seg å kjøpe slike tjenester selv om man har økonomi til det. Denne artikkelen tar for seg motstanden mot markedet av kjøp av tjenester til hjemmet og drøfter mulige forklaringer på en empirisk utbredt aktiv motstand. For å forstå hvorfor norske hushold ikke ønsker å betale for tjenester i hjemmet, argumenterer artikkelen for at vi må se på mer enn ressurser og «objektive» behov. Vi må også se på hvilke tjenester det er «lov» å kjøpe. Motstanden hjelper oss å se hvordan økonomifaget i seg selv ikke alene kan forklares gjennom tilbud og etterspørsel. Økonomi er også moralsk situert....

Surt vann hindrer laksen i å reprodusere i Sireåna i dag. Elva produserte tidligere laks. Vassdraget er i tillegg kraftig regulert til kraftproduksjon. Det meste av elvevannet tas inn i tunell ved utløpet av Lundevatnet og slippes ut igjen fra kraftstasjonen en kilometer fra elvemunningen. Til tross for lite og surt vann går det opp laks i elva. Fylkesmannen i Vest-Agder ønsket en vurdering av hvilke kalkingsalternativer som var aktuelle for lakseførende strekning og om dette i det hele tatt var mulig å kalke elva for å tilfredsstille laksens krav til vannkjemi under dagens vannføringsregime. Det er innhentet opplysninger om kraftverket ved Åna-Sira fra Per Øyvind Grimsby (Fagleder vassdragsmiljø, Sira-Kvina kraftselskap). Fylkesmannens kontaktperson har vaert Edgar Vegge. Alle takkes for godt samarbeid.

2011

2011

Etter oppdrag frå Fylkesmannen i Aust-Agder vart det hausten 2005 prøvefiska i fire innsjøar i Rorevassdraget i Grimstad kommune i samband med forsøksvis kalkingsstopp i fleire innsjøar i Aust-Agder. Dei utvalde innsjøane for prøvefiske i 2005 var Gangvatnet, Hunsdalsvatnet, Tønnesølvatnet og Holvatnet, der siste kalkinga var i 2004. Vi vil få takke Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen for å ha finansiert prosjektet. Takk til Jarle Håvardstun for å ha utarbeidd karta i rapporten og til Anicke Jerpetjøn ved UMB for analyser av aluminium og jern på fiskegjellene. Dessutan vil vi få takke informantane for opplysningane om vassdraget, fisken, kalking og fiskekultiveringa i innsjøane.

Fagbokforlaget eBooks, 2022

Dette verket, tilgjengelig fra , omfattes av åndsverksloven og er lisensiert under følgende Creative Commons-lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis på følgende vilkår: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. For å se en kopi av denne lisensen, besøk deed.no Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Boken er fagfellevurdert i henhold til Universitets-og høgskolerådets retningslinjer for vitenskapelig publisering.

1986

2015

48, 2018

NIBR-rapport, 2002