Utenriksdepartementet

UD består av 12 avdelinger (2025): Utenriksministerens sekretariat, Utviklingsministerens sekretariat, avdeling for Europa og handel, avdeling for sikkerhetspolitikk, regionavdelingen, avdeling for Europa og handel, avdeling for bærekraftig utvikling, rettsavdelingen, avdeling for protokoll, kultur og publikumstjenester, sentral kontrollenhet, kommunikasjonsenheten og avdeling for mennesker og organisasjon. Sekretariatene til de to statsrådene er et av særpregene ved dette departementet, som ikke de andre departementene i regjeringsapparatet har. Dette er en ledergruppe som utfører støttefunksjoner for politisk ledelse, deriblant taler, møter, reiser og forholdet til Stortinget. Departementets administrative sjef kalles utenriksråd.

I UD var det i 2024 798 ansatte. Departementet har også ansvaret for alle utenriksstasjonene rundt om i verden med ambassadører og generalkonsuler. Disse er Norges offisielle representanter i de ulike landene. I 2024 var det 96 utenriksstasjoner, med i alt 742 norske ansatte og 1100 lokalt ansatte. UD er det største av departementene målt i antall ansatte.

I tillegg til disse utenriksstasjonene har Norge honorære generalkonsulater og konsulater. Det er om lag 60 honorære generalkonsulater og 260 honorære konsulater (2025).

Under Utenriksdepartementet NORAD og NOREC (Norsk senter for utviklingssamarbeid). I tillegg forvaltes Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) av Utenriksdepartementet.

I 2024 ble det opprettet et nytt direktorat under Utenriksdepartementet: Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner. Dette direktoratet er fra 1. januar 2025 fagmyndighet for sanksjoner og eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, samt teknologi, tjenester og kunnskap for militære formål.

Utenriksministeren har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk. Utviklingsministeren (1997–2000 kalt minister for utvikling og menneskerettigheter, 1990–1997 kalt bistandsminister) har ansvaret for det utviklingspolitiske arbeidet og bistanden til utviklingsland utenfor OSSE-området. I perioden 1988–1996 var det også en handelsminister i UD.

UD ble opprettet 7. juni 1905, samme dag som unionen med Sverige ble oppløst. Det første landet Norge hadde diplomatiske forbindelser med var USA. I 1922 slo man sammen de diplomatiske og konsulære delene av utenrikstjenesten, noe man allerede hadde begynt med i andre europeiske land på denne tiden. Samme år ble det også etablert en egen rekrutteringsordning for utenrikstjenesten, basert på et årlig opptak av aspiranter. I 2025 ble opptak av aspiranter utvidet med opptak av admiranter. Admiranter utfører typisk administrative og konsulære oppgaver, mens aspiranter blant annet jobber med utenrikspolitiske- og økonomiske spørsmål.

Da Norge ble okkupert under andre verdenskrig, flyttet Utenriksdepartementet sine kontorer til London og returnerte først til norsk jord 1. juli 1945 etter nesten fem år i eksil.

I perioden 1988–1990 gjennomgikk UD betydelige endringer. I 1988 ble Departementet for handel og skipsfart slått sammen med UD, og i 1990 ble Departementet for utviklingshjelp det samme. Argumentet for sammenslåingene var å bedre samordningen av utenrikspolitikken med handels- og skipsfartspolitikken og med bistandspolitikken, samt å bedre utnyttelsen av de tilgjengelige ressursene. Som et resultat av at Nærings- og handelsdepartementet ble opprettet i 1997 ble én avdeling fra UD slått sammen med avdelinger fra det tidligere Nærings- og energidepartementet. UD beholdt det overordnede ansvaret for handelspolitikken.

UD har kontorer i det tidligere leilighetskomplekset Victoria terrasse, som ble ervervet av staten til kontorer i 1913. Nyere tilbygg mot 7. juniplassen er oppført i 1962, tegnet av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944.

For en oversikt over utenriksministre og statsråder i Utenriksdepartementet, se artikkelen statsråder i Norge.

• utenriksminister
• utenrikstjenesten
• diplomati
• utviklingspolitikk

• Utenriksdepartementet