Eivind Bigum Kvernberg

Eivind Bigum Kvernberg Patron

Favorite films

  • An Autumn Afternoon
  • McCabe & Mrs. Miller
  • Mektoub, My Love: Canto Uno
  • A Clockwork Orange

Recent activity

All
  • The Turin Horse

    ★★★★

  • Take Out

    ★★★

  • Loveable

    ★★★★

  • The Cremator

    ★★★★½

Recent reviews

More
  • All We Imagine as Light

    All We Imagine as Light

    ★★★½

    Ingen tvil om at Payal Kapadia har et utrolig godt utviklet filmspråk, og element for element ligger alt til rette for at jeg skal elske denne filmen. Det er en sympatisk og atmosfærisk fortelling, hvor spesielt de kreative og vakre visuelle iscenesettelsene av karakterene skiller seg ut. 
    Likevel får jeg en fornemmelse allerede fra starten av filmen og hva den skal fortelle meg og hvilke knapper den skal trykke på, og dessverre brytes aldri disse forventningene i noen særlig grad. Da blir jeg som karakterene i filmen, sittende å lengte etter noe annet.

  • Napoleon

    Napoleon

    ★★★★★

    Kjent for sine tekniske nyvinninger, men er mye mer enn "bare" en rekke triks og eksperimenter med kamera og klipp. Resultatet er enormt dynamisk og overskuddsbasert, som sømløst mestrer overgangene mellom ulike formater og mellom det nære og det storslagne. Selv med fem og en halv times spilletid har stort sett hver eneste scene noe som er bemerkelsesverdig. Absolutt mesterverk.

    Sett Kevin Brownlow sin restaurerte versjon, BFI Blu-ray.

Popular reviews

More
  • Armand

    Armand

    ★★★★

    Aller best som intenst kammerspill helt på bristepunktet mellom kontroll og kaos, hvor hvert lille ord og handling må tillegges betydning. Valg og bruk av location kler filmen innmari godt. Flyter etterhvert ut og mister formen idet litt for mange idéer skal ta plass på en gang. Gøy å se Renate Reinsve få bruke hele (?) registeret sitt.

  • Ali: Fear Eats the Soul

    Ali: Fear Eats the Soul

    ★★★★★

    Blant de mange (glimrende) filmene til Fassbinder som oppleves som rein relasjonshorror skiller Ali… seg ut med at det ligger en varm kjærlighetshistorie i bunn, i tillegg til den sedvanlige jævelskapen. Det gir den et ekstra spekter å spille på, som Fassbinder utnytter til fulle. På én og samme tid ser den ut som noe som er hostet opp på en ettermiddag og som samtidig innehar en enorm kompleksitet helt ned til de små visuelle detaljene. Det nesten parodiske omfanget av hatske blikk som effektiv historiefortelling er enestående.