Har plukka opp fra marginene av film-internet det siste halvåret at Brady Corbet er pretensiøs og at Adrien Brody virker lame å snakke med på fest. Det får i så fall bare være, for da jeg satt på do under intermission tenkte jeg bare på hvordan Brady+Brody hadde levert peak biopic. Føkkings bio-peak tenkte jeg på dossen.
Skulle ønske andre halvdel fokuserte mindre på å fortelle meg at heroinavhengighet ikke alltid er en 100% bærekraftig og problemfri strategi (drøyt å melde), og mer på hva Corbet egentlig ville si med den litt rusha slutten sin.
