Sønn av:
Christian Fredrik Arbo (1791–1868) og Marie Christiane Rosen (1796–1886)
Gift:
i 1882 med Anna Eliza Thomas (1854–1921)
Selvportrett, 1884. Nasjonalmuseet,
Valkyrjen, 1869. Nasjonalmuseet,
Åsgårdsreien, 1872. Nasjonalmuseet,
var en norsk maler. Han malte motiver fra norrøn mytologi og nordisk historie, middelalderen og slagscener fra trettiårskrigen, i tillegg til endel portretter. Arbo er ansett som en viktig representant for senere nasjonalromantisk kunst i Norge.
Arbos hovedverk Åsgårdsreien (1872) og Valkyrjen (1869) er, blant flere av hans arbeider, utstilt i Nasjonalmuseet i Oslo, og to av hans malerier finnes også på Slottet.
Arbo vokste opp på lystgården Gulskogen i Drammen. Gården ble oppført i 1804 som sommerbolig for hans eldre slektning, trelasthandleren og industrimannen Peter Nicolai Arbo. I 1828 overtok Arbos far gården som familiens helårsbolig. I dag er Gulskogen bevart som en stiftelse under Drammens Museum.
Etter examen artium ble Arbo i 1851 elev ved Kunstakademiet i København, hvor han i to år fikk tegneundervisning hos Frederik Ferdinand Helsted.
Etter København fulgte ni år med studier på kunstakademiet i Düsseldorf iTyskland, der Arbo utviklet seg til å bli en av Norges fremste spesialister på historiske og mytologiske emner. Han var først elev under figurmaleren Carl Sohn i 1852–1855, så fikk han veiledning av historiemaleren Otto Mengelberg i 1855–1856 og til sist var han elev av slagmaleren Johan Emil Hünten 1857–1858.
Hos Hünten var Arbo blitt glødende opptatt av å tegne og male hester, og han valgte i flere år helst motiver hvor han kunne skildre slagscener med ryttere eller rene hestemotiver. Hesteflokk på høyfjellet (1863) ble gjentatt i større format 1881, 1884 og 1889. Arbo mottok også viktige impulser fra den franske slagmaleren Ernest Meissonier.
Fra europeisk historie hentet Arbos motivet til Den erobrede Standart. En episode af 30-aars krigen (1857). Under sitt opphold i Düsseldorf ble Arbo påvirket av Jean Antoine Watteau, Nicolas Lancret og Philips Wouwermans og malte kabinettstykker og jaktscener i 1700-talls stil. Senere i livet vendte han ofte tilbake til den samme motivkrets.
Arbo malte sin første fremstilling av Valkyrjen (1860) i Düsseldorf; et motiv som senere ble gjentatt for Nationalmuseum Stockholm (1865) og Nasjonalmuseet (1869). Under et besøk i hjemlandet utgav han et album med fargelitografier, Billeder til Norges Historie, Christiania 1860. Det siste året i Düsseldorf delte Arbo atelier med Knud Bergslien, som også malte historiske og mytologiske emner.
Som en av de første norske malerne dro Arbo til Paris høsten 1863. Bortsett fra enkelte kortere og lengre avbrudd ble han boende her til juli 1874, da han slo seg ned i Christiania for godt. De elleve årene i Paris fikk stor betydning for Arbos kunstneriske utvikling. Under innflytelse av fransk slagmaleri utviklet Arbos seg til en dyktig spesialist innen sjangeren.
Berømte verk fra tiden i Paris inkluderer Ingeborg, Frithjofs elskede (1867) og Slaget ved Waterloo, (1869) begge malt under opphold i Norge. Andre samtidige verk er blant annet Slaget ved Stamford Bridge(1870), utstilt i Salonen i Paris i 1870, i London i 1871 og i Wien i 1873; dessuten Bjarkes og Hjaltes død etter Adam Oehlenschlägers Rolf Krake (1872), utstilt i København 1872.
Norske malere har bare i korte perioder interessert seg for historiemaleriet, men for Arbo ble det et stadig tema, og han ble ansett som den viktigste av våre historiemalere. To av de første historiske motivene han malte, var akvarellen Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad (1859) og maleriet Håkon den gode og bøndene ved blotet på Mære (1860). Akvarellen var laget som forstadie til en av tre tegninger til P. A. Munchs Billeder til Norges Historie (1860). Kong Sverres tog over Vossefjellene var det første historiemotivet Arbo malte etter hjemkomsten fra Düsseldorf i 1861.
Arbos hovedverk Åsgaardsreien ble malt i Paris 1872 og innkjøpt til Nasjonalmuseet samme år (omarbeidet utgave av den første fra 1869). Motivet er hentet fra et gammelt folkesagn i Johan Sebastian Welhavens gjendiktning: «Lydt gjennom luften i natten farer, et tog på skummende sorte heste, i stormgang drage de vilde skarer, de have kun skyer til fodefæste ...». Det store bildet er fylt av dramatikk, i en rik og fantasifull komposisjon med et virvar av menneske- og dyrekropper. Fargebruken er gjennomgående mørk, men med effektfullt lys over nakne kvinnekropper.
Første utkast til Åsgårdsreien var antakelig en akvarell, malt i Düsseldorf 1861. Den første monumentale bearbeidelsen av motivet (1868) henger i Drammen Rådhus. Den endelige versjonen fra 1872 er et populært bilde i Nasjonalmuseet, men det vurderes strengt av enkelte kunsthistorikere. 1995 uttalte kunstkritikeren Tommy Sørbø i Dagbladet: «Hele det store operasvulstige maleriet er sprengfylt av symbolske figurer i heroiske positurer, og selve bildet er en gjennomført teatralsk komposisjon». Samtidens kunstkritikere var heller ikke bare positive. Bildene var etter deres mening for påvirket av fransk salongkunst og hadde lite av nordisk ånd og vesen.
Åsgårdsreien var tross kritikken en stor publikumssuksess, og det samme ble Valkyrjen. Arbo malte sin første fremstilling av en valkyrje i Düsseldorf 1860. Den første store versjonen ble malt i Paris 1864 (nå i Nationalmuseet i Stockholm), og Nasjonalmuseets utgave i 1869. Den søte unge piken i brynje forsøker å se vill ut, men ser, ifølge samtidig kritikk, ut som en utkledt, blond parisermodell. Den sorte hesten som stormer mot tilskueren, var mer vellykket.
Med Ingeborg, Frithjofs elskede (1868) fra Esaias Tegnérs Fridtjofs Saga, også et av Arbos mytologiske hovedverk, lyktes han, i følge kritikerne, bedre i å fremstille idealet av en nordisk kvinne.
Det siste store og betydelig verket Arbo fullførte av motiver fra norske historiske hendelser var Slaget ved Stamford Bridge (1870), som viser Harald Hardrådes fall i 1066.
1876 malte Arbo Dag, en ung mann med fakkel som kommer ridende fram fra skyene på en hvit hest. Bildet ble utstilt på en internasjonal utstilling i Philadelphia i USA.
Arbo fikk i disse årene også flere oppdrag om illustrasjoner, blant annet til A. Knudsens Billeder til Norges Historie for Skolen og Hjemmet (1879) og til flere utgaver av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr
Arbo ble tidlig en ettertraktet portrettmaler og malte en rekke portretter av kjente personer, som professor Marcus J. Monrad (1886, tilhører Universitetet i Oslo).
På Slottet i Oslo henger Arbos maleri fra 1882 av Kong Carl 15. og dronning Louises kroning i Trondhjem Domkirke 1860, og portrettet av Kong Carl 15. (1877), som er et av de få Bernadotteportretter malt av en norsk kunstner.
Arbo streifet også innom genremaleriet, malte luksuriøse jaktscener, små landskaper og parkbilder. Han malte altertavlene i Odalen og Fet kirke.
Selv om Arbo har kommet noe i skyggen av düsseldorferne før ham og naturalistene etter ham, var han en meget anerkjent maler i sin samtid. Han deltok på en rekke større utstillinger i utlandet, blant annet på Salonen i Paris og verdensutstillingene i Chicago, Paris, Wien og Philadelphia.
1866 ble Arbo utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og ridder av Vasaorden. Han holdt en rekke verv, blant annet som jurymedlem i Stockholm 1866 og i Philadelphia 1876, og kommissær for Wienerutstillingens kunstavdeling 1873. Arbo var dessuten medlem av Nasjonalgalleriets direksjon fra 1875 og styremedlem i Christiania Kunstforening fra 1882 like til sin død.
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
