Hugo de Vries

Hugo (Marie) de Vries (født 16. februar 1848 i Haarlem, Noord-Holland, død 21. mai 1935 i Lunteren, Gelderland) var en nederlandsk biolog, botaniker og genetiker.

Hugo de Vries
Født		16. feb. 1848 Haarlem
Død		21. mai 1935 (87 år) Lunteren
Beskjeftigelse		Botaniker, biolog, genetiker, professor, universitetslærer
Embete		Rector of the university of Amsterdam
Akademisk grad		Doktorgrad
Utdannet ved		Universitetet i Leiden
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene
Medlem av		14 oppføringer Royal Society (1905–) Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Sovjetunionens vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det ungarske vitenskapsakademiet Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1918–)
Utmerkelser		Darwinmedaljen (1906) Linnean Medal (1929) Utenlandsk medlem av Royal Society (1905)
Hugo de Vries på Commons

Hugo de Vries

I 1869, tre år inne i studiet ved Universitetet i Leiden (ned.: Rijksuniversiteit van Leiden) vant han en gullmedalje i en konkurranse utlyst av Riksuniversitetet i Groningen (ned.: Rijksuniversiteit van Groningen) for en oppgave om hvilken innflytelse temperatur har på planters røtter.

Han var professor i botanikk ved Universitetet i Amsterdam, og i 1900 var han en av tre vitenskapsmenn som publiserte sine funn da Mendels arvelover ble gjenoppdaget. De andre som samtidig oppdaget dette var Carl Correns fra Tyskland og Erich von Tschermak fra Østerrike. Sammen sees disse tre som den moderne genetikkens grunnleggere.

Hugo de Vries ble berømt takket være sin mutasjonsteori og begrepene mutasjon og gen som han ga navn til. I begynnelsen kalte han bærerne av arvestoffer pangener etter Charles Darwins pangenesis-teori. Darwins utgangspunkt var at forandringer langsomt finner sted under innflytelse av miljøet. Denne teorien var meget lenge akseptert i Russland. Fra begrepet pangener oppstod begrepet gen.

I 1993 ble 394 brev Hugo de Vries skrev til kollegaen Jan Willem Moll funnet i Groningen, det eldste fra 1872.

Tyskland

Det prøyssiske langbruksdepartementet tilbød i 1875 De Vries en stilling som professor ved Landwirtschaftliche Hochschule i Berlin da denne ble opprettet. Han flyttet til Würzburg og begynte å forske på rødkløver (latinsk navn: Trifolium pratense), potet og sukkerroe (latinsk navn: Beta vulgaris). I 1877 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Königlichen Vereinigten Friederichs Universiteit i Halle-Wittenberg da høyskolen i Berlin ikke var startet ennå. I Halle-Wittenberg undersøkte han kulturplantenes fysiologi, og da han tiltrådte stillingen, skrev han en avhandling om forskningen han hadde gjort med hensyn til osmose og plasmolyse i plantenes celler. Mindre enn et år etter dette vendte De Vries tilbake til Nederland, der han tiltrådte en stilling som lektor i eksperimentell plantefysiologi ved Universitetet i Amsterdam.

Nederland

I samme år som han tiltrådte stillingen som lektor, ble han promovert til buitengewoon hoogleraar i anatomi og fysiologi. I Nederland angir denne tittelen at professoratet ved et universitet er en bi-stilling mens man har et annet hovederhverv. Temaet ved orasjonen han holdt da han tiltrådte stillingen ved universitetet i Amsterdam i 1878 var Plantenes pust (ned.: De ademhaling der planten). Fra 1880 foreleste han blant annet om planters variabilitet, og i 1881 ble han utnevnt til professor. Som professor foreleste han fortrinnsvis om temaer innen medisin og farmasi.

De Vries arbeidet også ved Hortus botanicus i Amsterdam, fra 1896 som direktør. Under hans styre ble den botaniske hagen utvidet. I 1906 skrev han på fransk en artikkel om Darwins teori og seleksjon innen landbruket ('La theorie darwinienne et la selection en agriculture').

Først i 1918, i sitt syttiende år, gikk De Vries fra aktiv professor over til å være professor emeritus. Avskjedsforelesningen han ga hadde tittelen Fra amøbe til menneske (ned.: Van amoebe tot mensch). Han slo seg så ned i landsbyen Lunteren og arbeidet videre med krysninger av en variant av nattlys, Oenothera erythrosepala (latinsk navn).

Mutasjonsteori

Boken Die Mutationstheorie består av to deler, skrevet i 1901 og 1903. I 1908 oversatte P.G. Buekers boken Het veredelen van Kultuurplanten som De Vries hadde utgitt på engelsk som Plant Breeding i 1907.

De Vries forsket mye på en variant av nattlys, Oenothera erythrosepala (latinsk navn). Han oppdaget at forandringer inntrådte i større sprang og trodde dette skyldtes mutasjon. Sprangene skyldtes en spesiell paring av kromosomene og rekombinasjon av planten. Ved rekombinasjon fordeles genene fra mor- og far-plantene på nytt. Han tok også generelt sett feil med hensyn til arvelighetslæren ved kryssbestøvende planter, men derimot var han på rett spor i det han skrev om arvelighetslæren for selvbefruktende planter.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1929 – Linnean Medal

Bibliografi

• Intracellular Pangenesis (1889)
• The Mutation Theory Tysk utgave (1900–03) Engelsk utgave (1910–11)
• Plant Breeding (1907) Nederlandsk oversettelse (1908)

Eksterne lenker

(en) Hugo de Vries – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

• Verker av Hugo de Vries hos Prosjekt Gutenberg (engelsk)
• Om «Law of Segregation of Hybrids» (engelsk)
• Intracellular Pangenesis (engelsk)
• Mendelweb (engelsk)
• Pangener (engelsk)