Khíosmassakren
Khíosmassakren refererer til drapet på flere titusener grekere gjort av de osmanske styrkene på den greske øya Khíos i 1822. Drapene begynte den 31. mars og pågikk i rundt to uker.
Den greske selvstendighetskrigen |
---|
Alamana – Gravia – Valtetsi – Doliana – Dragashani – Skuleni – Vassilika – Tripoli – Khíos – Peta – Dervenakia – 1. Messolonghi – Karpenisi – Psará – Greske borgerkriger – Samos – Gerontas – Sphacteria – Maniaki – Mills of Lerna – 3. Messolonghi – Mani – Arachova – Kamatero – Phaleron – Navarino – Petra |
Bakgrunn
redigerDe osmanske styrkene okkuperte Khíos uten kamp under ledelse av Piali-Pasha i 1556. Før dette var Khíos styrt fra Genova. Både livet på Khíos og produksjonen på øya holdt frem som før overtakelsen. Innbyggerne hadde mange privilegier og det var få tyrkere som var bosatt på fortet på øya. Den lokale overklassen holdt på både jorden, rikdommen og lokal makt. Khíos blomstret under tyrkisk styre, trolig på grunn av mastiksproduksjonen på øya. Mastiks ble benyttet til blant annet parfyme, tannrens og tyggegummi hos haremet til sultanen.
Det var enkelte forsøk på å frigjøre Khíos fra tyrkerne, som florentinerne i 1599 og venetianerne i 1694—1695. Ingen av disse forsøkene førte frem. Enkelte historikere har fremhevet at Khíos overklasse var motvillige til å slutte seg til den greske selvstendighetskampen, mye fordi de fryktet et tap av sikkerhet og velstand.[1]
Økonomien på Khíos heldt frem å vokse, og i 1822 bodde det om lag 120 000 mennesker på øya. Da den greske selvstendighetskrigen startet i 1821 var Khíos først ikke involvert. Den første krigshandlingen på øya skjedde for øvrig den 11. mars 1822 da en gjeng opprørere fra Samos, under ledelse av Lykourgos Logotheis sammen med noen få khioter, omringet det tyrkiske fortet uten å oppnå noe. Khíos ligger bare noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet, og Sultan Bechit mente det var viktig å lære khiotane en lekse.
Massakren
redigerDen 30. mars 1822 nådde den osmanske flåten Khíos. Admiral Kapudan Pasha Kara Ali hadde kommandoen, og med seg hadde han en styrke på flere tusen irregulære krigsfolk. Opprørerne fra Samos trakk seg da fort tilbake og sivilbefolkningen stod uvæpnet igjen.
I rundt to ukers tid både slaktet, brente, plyndret og ødela tyrkerne Khíos. Ledere ble hengt og et estimat tilsier at minst 25 000 mennesker mistet livet. Mange ble også solgt på slavemarkedet. Enkelte kilder sier at så mange som 44 000 mennesker mistet livet, 50 000 ble solgt som slaver og at 23 000 mennesker flyktet.
Etterspill
redigerMassakren ble godt dokumentert og det kom ut troverdige rapporter og skildringer. Ødeleggelsenee på Khíos skapte et enormt sinne rundt om i Europa, noe man kan finner igjen i malerier fra Eugène Delacroix og i forfatterskapet til Lord Byron samt Victor Hugo. Etter at alle protestene og press fra organisasjonen Philhellenism bestemte Sultan Bechit at khiotene skulle få fritt leide til øya igjen. I en periode sponset han også dette.
I juni samme år satte den greske Konstantinos Kanaris og hans flåte fyr på det osmanske flaggkipet i havnen på Khíos. Admiral Kapudan Pasha ble drept i denne aksjonen. Økonomien på Khíos ble hardt rammet av massakren. Lederne var enten blitt drept eller var på rømmen, og de kom heller ikke tilbake. Øya ble også rammet ekstra av frosten i 1850 og jordskjelvet i 1881.
Khíos fikk tilbake litt av sin gamle rytme først på begynnelsen av 1900-tallet. Øya ble en del av Hellas etter den første Balkankrigen (1912) og ble offisielt annektert fra Tyrkia etter Lausannetraktaten i 1923.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ William St. Clair. That Greece Might Still Be Free, s. 79.
Litteratur
rediger- An Index of events in the military history of the greek nation., Hellenic Army General Staff, Army History Directorate, Athen, 1998. ISBN 960-7897-27-7
- Brewer, David, The Greek War of Independence. The Struggle for Freedom from Ottoman Oppression and the Birth of the Modern Greek Nation., The Overlook Press, New York, 2001. ISBN 158-5673-95-1
- Clogg, Richard, A Concise History of Greece., Cambridge U.P., 1992. ISBN 0-521-37830-3
- Long, Helen, Greek Fire: Massacres of Chios., Abson Books, Londres, 1992. ISBN 090-2920-76-6
- St. Clair, William. That Greece Might Still Be Free, The Philhellenes in the War of Independence. London: Oxford University Press, 1972. ISBN 0192151940
Eksterne lenker
rediger- (en) Chios massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons