Wikipedia

Nicholas Winton

brite, kjent for å ha reddet 669 jødiske barn

Nicholas George Winton (født Wertheim; 1909–2015) var en britisk aksjemegler som organiserte redningen av 669 barn, de fleste jødiske, fra Tsjekkoslovakia rett før andre verdenskrig.[10] I britisk presse ble han omtalt som «den britiske Schindler». Winton snakket ikke om redningsaksjonen etter krigen inntil hans kone 50 år senere kom over en utklippsbok med navn og bilder av barna.[11]

Nicholas Winton
FødtNicholas George Wertheim
19. mai 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hampstead
Død1. juli 2015[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (106 år)
Slough
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelseAksjemegler, bankier, filantrop, militært personell, motstandskjemper, bistandsarbeider Rediger på Wikidata
Utdannet vedStowe School
BarnBarbara Winton[6]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Utmerkelser
9 oppføringer
Medlem av Den britiske imperieordenen
4. klasse av T.G. Masaryks orden (1998)
1. klasse av Den hvite løves orden (2014)[7][8]
Knight Bachelor (2002)
British Hero of the Holocaust (2010)
Æresborger av Praha (1991)[9]
Order of the British Empire
Den hvite løves orden
T.G. Masaryks orden
VåpenartRoyal Air Force
Militær gradFlight lieutenant
Deltok iAndre verdenskrig
IMDbIMDb
Nicholas Winton på Commons

Bakgrunn

rediger

Nicholas George Winton ble født 19. mai 1909 i Hampstead i London.[12] Foreldrene var tyske av jødiske bakgrunn og flyttet til Storbritannia før Nicholas ble født. De endret etternavn og konverterte til kristendom.[13] Nicholas Winton ble døpt i den anglikanske kirke.[12] Han arbeidet ved Behrens Bank (Hamburg), Wassermanns Bank (Berlin) og Banque Nationale de Crédit (Paris), og fra 1931 var han aksjemegler i London. Han snakket flytende fransk og tysk. Etter krigen arbeidet han blant for flyktningorganisasjoner[14] og veldedige organisasjoner innenfor psykisk helse.[15] Han døde 1. juli 2015 i Slough, Berkshire.[14][16]

Barnetransporten

rediger

Utdypende artikkel: Kindertransport

 
Winton med 3 år gamle Hansi Neumann i Praha 1939.
 
Doreen Warriner (1904-1972) som medvirket til redningsaksjonen.

Senhøstes 1938 planla Winton å dra til Sveits på skiferie. Han bestemte seg i stedet for å reise til Tsjekkoslovakia, som da var delvis okkupert av Nazi-Tyskland etter Münchenavtalen, for å hjelpe British Committee for Refugees from Czechoslovakia.[17] Etter krystallnatten slapp britiske myndigheter inn flyktninger under 17 år dersom de hadde et sted å bo og £50 som garanti for eventuell retur. Refugee Children’s Movement in Britain hadde utsendinger i Tyskland og Østerrike som hjalp omkring 10.000 jødiske barn over til Storbritannia. Det var ingen tilsvarnede aksjon på gang i Tsjekkoslovakia.[14]

Winton etablerte på egen hånd en organisasjon for å hjelpe jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia. Den første transporten gikk med fly fra Praha 14. mars 1939 dagen før Tyskland tok kontroll over hele Bøhmen-Mähren. Andre barn ble sendt med tog gjennom Tyskland og Nederland. Wintons arbeid besto blant annet av å skaffe vertsfamilier for barna i Storbritannia, og publiserte bilder og appeller i britiske aviser. Winton og hans medhjelpere skaffet midler, bestakk Gestapo og tjenestemenn ved jernbanen, forfalsket reisedokumenter og organiserte transport med jernbane.[14] I Tsjekkoslovakia ble mye av arbeidet utført av Doreen Warriner og Trevor Chadwick som tok en personlig risiko.[18]

 
Lord Dubs, medlem av overhuset, fikk gjennom BBC i 1988 kjennskap til hvordan han ble reddet.[19]

Mange av foreldrene til de 669 barna forsvant i Auschwitz. Den siste gruppen på 250 barn skulle reise fra Praha i 1. september 1939, men Hitler invaderte Polen den dagen, alle grenser ble stengt og alle i den siste gruppen antas å ha endt opp i Auschwitz eller andre konsentrasjonsleire.[13] To av disse 250 barna overlevde krigen.[20] Han uttalte selv at han kunne ha reddet 2000 flere om USA hadde tatt i mot dem.[21] Av de 669 har mange ikke blitt identifisert; ifølge BBC har 370 ikke vært mulig å oppspore og trolig er eller var disse ikke klar over hvordan de overlevde krigen.[22][16][12]

Kjente personer fra Wintons barnetransport:

  • Alf Dubs, Baron Dubs (født 1932), politiker (Labour), medlem av Overhuset og tidligere medlem av Underhuset. Dubs støttet i 2016 en endring av britisk innvandrings-/asylregler slik at enslige mindreårige skulle få trygg innreise til Storbritannia. Camerons regjering endret bestemmelsene etter initiativ fra Dubs.[23][24][25] Dubs har i mange år arbeidet for bedre betingelser for flyktninger. Dubs visste ikke hvem som hadde organisert redningen av ham og de andre barna før han så Winton på BBCs program i 1988.[26]
  • Heini Halberstam (1926-2014), matematiker[27]
  • Karel Reisz (1926-2002), filmskaper[28][18]

Utmerkelser og ettermæle

rediger
 
Minnesmerke over Winton på jernbanestasjonen i Praha. Skulptør: Flor Kent

Winton ble i 1983 tatt opp i den britiske imperieordenen (MBE). I 1988 var han gjest i BBC-programmet That's Life! (et program som vanligvis hadde lettsindig underholdning) og ble forbløffet da rader av publikum viste seg å være barn han hadde reddet. I en klassisk scene sa programlederen "Can I ask, is there anyone in our audience tonight who owes their life to Nicholas Winton? If so, could you stand up please?" hvorpå alle rundt Winton reiste seg.[20][14][18]

Han ble utnevnt til ridder i 2002 som anerkjennelse for innsatsen med å redde barn ut av Tsjekkoslovakia. På sin 105-årsdag ble han tildelt Den hvite løves orden, Tsjekkias høyeste utmerkelse. I1998 mottok han Thomas Masaryk-ordenen av Václav Havel;[20][14][18] Winston Churchill ble posthumt tildelt samme utmerkelse samtidig.[29][30] Han mottok i 2013 Wallenbergmedaljen som deles ut til minne om Raoul Wallenberg.[13]

Det er minnesmerker over Winton og barnetransporten på jernbanestasjonene i Maidenhead og i Praha.[31]

I 2023 kom filmen One Life (regissert av James Hawes) om Winton med Anthony Hopkins som den aldrende Winton og Johnny Flynn som den unge. Den kjente scenen fra BBCs program i 1988 ble spilt inn med etterkommere av barna Winton reddet som statister.[20]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79256, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Nicholas George Winton, Find a Grave-ID 148511249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69s2v9p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm1051211, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Zemřel Nicholas Winton, zachránce stovek židovských dětí», tidssone Sentraleuropeisk sommertid, verkets språk tsjekkisk, utgitt 1. juli 2015, besøkt 1. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Memory of Nations, www.memoryofnations.eu, besøkt 20. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.hrad.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ceskenoviny.cz[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.praha.eu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Moi, Toril (24. juli 2015). «Nicholas Wintons ubegripelige godhet». Morgenbladet.no. Besøkt 27. august 2015. 
  11. ^ Statue for 'British Schindler' Sir Nicholas Winton, BBC news, 18. september 2010,lest 27. august 2015
  12. ^ a b c «Nicholas Winton and the Rescue of Children from Czechoslovakia, 1938–1939». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 16. mars 2024. 
  13. ^ a b c Sir Nicholas Winton – A remarkable living legend, Jerusalem Post, 18. mai 2015.
  14. ^ a b c d e f Nicholas Winton, Rescuer of 669 Children From Holocaust, Dies at 106, New York Times, 1. juli 2015.
  15. ^ Economist, 11. juli 2015.
  16. ^ a b «Holocaust 'hero' Sir Nicholas Winton dies aged 106». BBC News (på engelsk). 1. juli 2015. Besøkt 16. mars 2024. 
  17. ^ http://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007780 lest 27. august 2015.
  18. ^ a b c d Reisz, Matthew (1. januar 2024). «Nicholas Winton saved my father from the Nazis – here’s how One Life betrays him». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. mars 2024. 
  19. ^ «Winton». BBC Breakfeast (på engelsk). 5. januar 2003. Besøkt 16. mars 2024. «LORD DUBS: Well I, only a few years ago. I knew nothing about who'd brought me over, I knew I'd come over on a kinder transport and I'd arrived at Liverpool Street.» 
  20. ^ a b c d «The Inspiring True Story Behind 'One Life'». TIME (på engelsk). 15. mars 2024. Besøkt 15. mars 2024. 
  21. ^ A job well done, Economist, 11. juli 2015, lest 27. august 2015..
  22. ^ «Nicholas Winton's children: The Czech Jews rescued by 'British Schindler'». BBC News (på engelsk). 1. juli 2015. Besøkt 16. mars 2024. 
  23. ^ Stewart, Heather; Mason, Rowena (26. april 2016). «Child refugee fight has caught public's imagination, says peer». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. mars 2024. 
  24. ^ Gentleman, Amelia (5. september 2016). «‘It is a disgrace to Europe’: former child refugee Lord Dubs on the Calais camp». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. desember 2016. 
  25. ^ «Under-age and at risk». The Economist. 7. mai 2016. s. 10. 
  26. ^ «Anthony Hopkins in One Life prompts Llanwrtyd Wells memories» (på engelsk). 14. januar 2024. Besøkt 16. mars 2024. 
  27. ^ «Heini Halberstam, mathematician, dies». Chicago Tribune. 5. februar 2014. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 19. desember 2016. 
  28. ^ «Modest Sir Nicholas Winton kept quiet about his kindertransport rescue for half a century». ITV News (på engelsk). Besøkt 24. mai 2020. 
  29. ^ Sir Nicholas Winton at 105: the man who gave 669 Czech children the 'greatest gift', Daily Telegraph, 21. mai 2014 (oppdatert 2. juli 2015), lest 28. august 2015.
  30. ^ «Honour for Briton who saved Jews». BBC News (på engelsk). 28. oktober 2014. Besøkt 10. november 2018. 
  31. ^ «Memorial for 'British Schindler'». BBC News (på engelsk). 18. september 2010. Besøkt 10. november 2018. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicholas_Winton&oldid=24807168»