Beirut
- For detaljer om eksplosjonen 4. august, se Havneeksplosjonen i Beirut.
| Beirut | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| بيروت – Bayrūt | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Libanon | ||||
| Guvernement | Beirut | ||||
| Status | Hovedstad | ||||
| Ligger ved | Middelhavet | ||||
| Tidssone | UTC+2 | ||||
| Retningsnummer | 01 | ||||
| Areal | 19,8 km² | ||||
| Befolkning | 361 366 (2014) | ||||
| Bef.tetthet | 18 250,81 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Beirut Beirut (Libanon) | |||||
 Beirut 33°53′13″N 35°30′47″Ø | |||||
Beirut (بيروت) er hovedstaden, den største byen og en viktig havneby i Libanon. Beirut har omtrent 2,2 millioner innbyggere inkludert forsteder (2014).[1]Bykjernen har om lag 360 000 innbyggere (2014).
Beirut er en av Midtøstens mest sammensatte byer, med mange etniske og religiøse retninger innenfor byen. Under den libanesiske borgerkrigen ble byen nærmest delt mellom det overveiende kristne Øst-Beirut og det muslimske Vest-Beirut. Flyktningleirene Burj el Barajneh og Dbayeh ligger i Beirut. Shiamuslimske Dahieh ligger like sør for byen.
Navnet Beirut kommer ifra det fønikiske ordet Beroth som betyr «byen med brønner».
Historie
Den første gangen Beirut er nevnt er i brevene fra Tell el-Amarna fra 14. århundre f.Kr.. Byen ble tatt og rasert av Diodotus Tryfon i 140 f.Kr., da hans hær kjempet for å få makten i Selevkidriket. Byen ble snart bygd opp igjen i planmessig hellenistisk stil. Dagens by er bygget oppå den gamle, og arkeologiske undersøkinger har vist at gaten Souk Tawile følger kursen til en gate fra romersk-gresk tid.
Under romerne fikk Beirut et berømt juridisk akademi der blant annet de to kjente juristene Papinian og Ulpian underviste.
I 533 utnevnte keiser Justinian skolen til en av de tre offisielle for justis i keiserdømmet, men etter et jordskjelv i 551 måtte skolen flytte til Sidon. Beirut var lenge et viktig handelssenter, men i mellomalderen tok etter hvert Akko mye av denne rollen.
I 653 ble byen arabisk. Kristne korsfarere hadde makten fra 1110 til 1291. Beirut ble uansett alltid styrt av lokale drusiske emirer. En av disse, Fakr ed-Din Maan II, erobret byen på 1600-tallet, men osmanene tok byen tilbake i 1763. Etter 1763 vokste Beirut forbi Akko som handelssenter, men maktkamp og krig førte til tilbakegang for byen, som fikk redusert innbyggertallet til rundt 10 000.
Byen ble syrisk provinshovedstad i 1888 og fikk et kosmopolitisk preg med påvirkning fra Europa og USA samt Midtøsten. Beirut ble etter hvert kjent som Midtøstens Paris. Byen ble et handelssentrum og et intellektuelt samlingspunkt.
Da Det osmanske riket brøt samen etter første verdenskrig, fikk Frankrike kontrollen over både Beirut og resten av Libanon. De nye styresmaktene favoriserte de kristne innbyggerne, noe som førte til spenning mellom de ulike religiøse folkegruppene. Byen fortsatte å tiltrekke seg intellektuelle og turister fram til borgerkrig brøt ut i 1975, da også mange fastboende flyktet. Etter at krigen sluttet i 1989 arbeidet styremaktene hardt for å gjøre Beirut til et midtpunkt for kunnskap, kultur, turisme og mote igjen. I 2006 ble byen bombet av Israel, som okkuperte deler av Libanon for å krige mot Hizbollah.
Referanser
- ^ «Questions & Answers: Water Supply Augmentation Project, Lebanon». World Bank (på engelsk). Besøkt 13. februar 2018.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Beirut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Beyrouth بيروت – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Beirut hos Wikivoyage
