Rhodium
Rhodium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Rhodium | ||
Symbol | Rh | ||
Atomnummer | 45 | ||
Utseende | metallisk sølvhvitt | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 9 | ||
Periode | 5 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 102,90550 u | ||
Empirisk atomradius | 135 pm | ||
Kalkulert atomradius | 173 pm | ||
Kovalent atomradius | 135 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d8 5s1 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 16, 1 | ||
Oksidasjonstilstander | 2, 3, 4 | ||
Krystallstruktur | kubisk flatesentrert | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff | ||
Smeltepunkt | 1 964 °C | ||
Kokepunkt | 3 695 °C | ||
Molart volum | 8,28 · 10-6 m³/mol | ||
Tetthet | 12 450 kg/m³ | ||
Hardhet | 6 (Mohs skala) | ||
Fordampningsvarme | 493 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 21,5 kJ/mol | ||
Damptrykk | 0,633 Pa ved 2 239 K | ||
Lydfart | 4 700 m/s | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,28 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 242,0 J/(kg · K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 21,1 · 106 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 150 W/(m · K) | ||
Rhodium er et grunnstoff med kjemisk symbol Rh og atomnummer 45. Atommassen (u) er 102,9.
Historie
Rhodium ble oppdaget i 1803 av den engelske kjemikeren William Hyde Wollaston like etter hans oppdagelse av palladium. Han oppdaget rhodium i en prøve av platinamalm som antagelig stammet fra Sør-Amerika.
Navnet rhodium kommer fra gresk rhodeos «rosenrød» etter fargen til mange rhodium-forbindelser.
Egenskaper
Rhodium er et hardt, sølvhvitt transisjonsmetall, er svært bestandig mot korrosjon og er ekstremt reflekterende. Det danner normalt ingen oksider, ikke en gang under oppvarming. Over smeltepunktet absorberer det oksygen, men ved overgangen tilbake til fast stoff frigjøres oksygenet igjen. Rhodium er motstandsdyktig overfor de fleste syrer unntatt kongevann som delvis løser det opp, og svovelsyre som reduserer rhodium til pulver. Rhodium regnes som edelmetall.
Isotoper
Naturlig forekommende rhodium består utelukkende av den stabile isotopen 103Rh. I tillegg er 33 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 101Rh med halveringstid 3,3 år,102m1Rh med halveringstid 2,9 år, 102Rh med halveringstid 207 døgn, 99Rh med halveringstid 16,1 døgn, 101m1Rh med halveringstid 4,34 døgn og 105Rh med halveringstid 1,473 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
CAS-nummer: 7440-16-6
Forekomst
Industriell fremstilling av rhodium er komplisert, siden metallet opptrer i platinamalm blandet med andre metaller som palladium, sølv, platina og gull. De viktigste forekomstene er i Sør-Afrika, i elvesand fra Uralfjellene og i Canada.
Verdens største rhodium-eksportør er Sør-Afrika (over 80 %), fulgt av Russland. Årlig produksjon på verdensbasis er bare omkring 25 tonn, og i oktober 2007 kostet rhodium 8 ganger mer enn gull. Prisen for 1 kg rhodium var i mars 2003 omkring 8 700 euro, og i mars 2008 var den omtrent 200 000 euro.[2]
Anvendelse
Rhodium benyttes til reflekterende sjikt på smykker, speil og søkelamper. Det brukes også i elektriske kontakter, og legert med platina benyttes det i turbinmotorer på fly. Annen bruk er framstilling av salpetersyre og bruk ved hydrogenering av organiske stoffer. Bruken av rhodium domineres av anvendelse i bilkatalysatorer hvor det sammen med platina og palladium benyttes til å rense eksos fra forbrenningsmotorer. Rhodium brukes til galvanisering av smykker i sølv, hvitt gull og platina[3] (rhodinering) for å gi en blank, skinnende og beskyttende overflate.
Referanser
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for rhodium Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Kitco – Priskurver for rhodium». Arkivert fra originalen 10. november 2007. Besøkt 10. februar 2006.
- ^ Metall - Rhodium