Rutherfordium
Rutherfordium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Rutherfordium | ||
Symbol | Rf | ||
Atomnummer | 104 | ||
Utseende | ukjent | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 4 | ||
Periode | 7 | ||
Blokk | d | ||
Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 261,1087 u | ||
Kalkulert atomradius | 150 pm | ||
Kovalent atomradius | 74 pm (beregnet) | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f14 6d2 7s2 (antatt) | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 32, 10, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 4 | ||
Krystallstruktur | kubisk | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | antatt fast stoff | ||
Diverse | |||
Rutherfordium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rf og atomnummer 104.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den første framstillingen av rutherfordium ble rapportert i 1964 ved Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Sovjetunionen. Forskere der hadde bombardert 242Pu (plutonium) med 22Ne (neon), og hevdet at de, gjennom mikroskop, hadde oppdaget spor av kjernefysisk fisjon i spesialglass. Disse sporene indikerte eksistensen av et nytt grunnstoff.
I 1969 framstilte forskere ved Berkley-universitetet i California et grunnstoff gjennom kjernereaksjoner av 249Cf (californium) og 12C (karbon). Gruppen med forskere fra universitetet slo også fast at de ikke var i stand til å gjenskape den tidligere framstillingen med metoden de sovjetiske forskerne hadde brukt.
Dette resulterte i en navnekontrovers; siden sovjeterne hevdet at grunnstoffet først ble framstilt i Dubna, var Dubnium (Db) foreslått, likeså kurchatovium (Ku) ble foreslått for grunnstoff nummer 104, til ære for Igor Vasilevich Kurchatov (1903–1960), tidligere sjef for sovjetisk atomforskning. Amerikanerne på sin side foreslo rutherfordium (Rf) til ære for Ernest Rutherford, som også er kjent som atomfysikkens «far». The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) tok i bruk navnet unnilquadium som en midlertidig løsning. Navnet er satt sammen av de latinske navnene på 1, 0 og 4. I 1997 ble enighet oppnådd, og det nåværende navnet ble tatt i bruk. (Grunnstoff 105 fikk i stedet navnet Dubnium.)
Rutherfordium er oppkalt etter den anerkjente britiske/newzealandske atomfysikeren Ernest Rutherford. Rutherfordium har også vært kalt «eka-hafnium».
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Rutherfordium er et meget radioaktivt, kunstig framstilt transisjonsmetall. Kun meget små mengder av stoffet er fremstilt, og man vet derfor lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Rutherfordium er det første transaktinide grunnstoff, og man tror det har lignende kjemiske egenskaper som hafnium.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Rutherfordium har ingen kjente stabile isotoper. Hittil er 13 isotoper kjent, og de mest stabile er 267Rf med halveringstid 1,3 timer, 263Rf med halveringstid 10 minutter, og 261Rf med halveringstid 65 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 5 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund. Alle de kjente isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]
CAS-nummer: 53850-36-5
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Rutherfordium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Det er per i dag ingen bruksområder for rutherfordium, bortsett fra i forskningssammenheng.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Los Alamos National Laboratory Rutherford Arkivert 16. februar 2006 hos Wayback Machine.
- WebElements.com – Rutherfordium