Krypton
| Krypton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Krypton | ||
| Symbol | Kr | ||
| Atomnummer | 36 | ||
| Utseende | fargeløs | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 18 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | edelgass | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 83,798 u | ||
| Kalkulert atomradius | 88 pm | ||
| Kovalent atomradius | 110 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] 3d10 4s2 4p6 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 8 | ||
| Oksidasjonstilstander | 4, 2 | ||
| Krystallstruktur | kubisk flatesentrert | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | -157,36 °C | ||
| Kokepunkt | -153,22 °C | ||
| Molart volum | 22,35 · 10-3 m³/mol | ||
| Tetthet | 3,749 kg/m³ | ||
| Kritisk temperatur | 209,41 K | ||
| Kritisk trykk | 5,5 MPa | ||
| Kritisk tetthet | 908 kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 9,029 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 1,638 kJ/mol | ||
| Lydfart | 212 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 3,00 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 248 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 0,00949 W/(m · K) | ||
Krypton er et grunnstoff med kjemisk symbol Kr og atomnummer 36. Atommassen (u) er 83,798.
Historie
[rediger | rediger kilde]Grunnstoffet ble oppdaget 30. mai 1898 av William Ramsey og assistenten hans, Morris William Travers i det som var igjen etter at nesten alle bestanddelen i flytende luft var fordampet. William Ramsey fikk nobelprisen i kjemi i 1904 for sine oppdagelser av flere edelgasser, deriblant krypton.
Fra 1960 til 1983 var definisjonen på en meter bølgelengden til en av spektrallinjene til kryptonisotopen 86Kr.
Navnet kommer fra gresk κρυπτός kryptos som betyr «skjult».
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Krypton er en ikke-giftig edelgass med karakteristiske grønne og orange spektrallinjer. I gass- og væske-form er den fargeløs, men i fast form er krypton hvit med kubisk flatesentrert krystallstruktur, noe som er en vanlig egenskap for edelgassene. Ved kunstig fremstilling kan krypton sammen med fluor danne den ustabile forbindelsen kryptondifluorid (KrF2), som er det sterkeste kjente oksidasjonsstoffet.
Forskere ved Helsingfors universitet har forsket på edelgass-kjemi, og greide i 2001 å fremstille flere krypton-forbindelser som er stabile i temperaturer opp til 40 °K (-233 °C)[1]
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende krypton består av 6 stabile isotoper: 78Kr (0,35 %), 80Kr (2,28 %), 82Kr (11,58 %), 83Kr (11,49 %), 84Kr (57,%) og 86Kr (17,3 %). I tillegg er 26 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 81Kr med halveringstid 2,293 × 105 år, 85Kr med halveringstid 10,756 år og 79Kr med halveringstid 35,04 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]
CAS-nummer: 7439-90-9
Forekomst
[rediger | rediger kilde]
Krypton inngår ikke naturlige stabile kjemiske forbindelser med noen andre stoffer, og den finnes derfor kun i ren form i atmosfæren. Konsentrasjonen i luft er 1,12 ppm, og krypton fremstilles ved destillasjon av flytende luft.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Krypton brukes sammen med argon i lysstoffrør. Krypton brukes også i spesiallamper for høyhastighetsfotografering og som fyllgass i litt dyrere glødelamper (kryptonlamper).