Vasilij Perov

Vasilij Perov
Født	21. des. 1833; Tobolsk
Død	29. mai 1882 (48 år); Kuzminki District
Beskjeftigelse	Kunstmaler
Utdannet ved	Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva (1853–)
Far	Q120692888
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet
Gravlagt	Donskoj-gravlunden
Utmerkelser	Keiserlige Kunstakademiets store guldmedalje (1867)
	Vasilij Perov på Commons

Vasilij Grigorevitsj Perov (russisk: Василий Григорьевич Перов) (født 21. desember 1833^jul./ 2. januar 1834^greg. i Tobolsk, død 29. mai^jul./ 10. juni 1882^greg. i Kuzminkij, Moskva) var en russisk kunstmaler. Han var en av grunnleggerne av Peredvizjniki, en gruppe russiske kunstnere som malte etter det realistiske stilidealet.

Liv og virke

Bakgrunn

Perov var født utenfor ekteskap. Faren, sakføreren Grigorij Kridener, kom fra lavadelen. Etter å ha fullført et kurs ved distriktsskolen i Arzamas, ble Perov overflyttet til Aleksandr Stupins kunstskole i samme by. I 1853 ble han tatt inn ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Han gikk i lære hos flere anerkjente kunstmalere.

Kunstnerisk virke

Fra 1856 og utover ble han ved flere tilfeller tildelt medaljer og fikk ofte ros for sine arbeider. Fremst blant disse maleriene er Seremoni i en landsby (1861).

Med et utenlandsstipend bekostet av den russiske stat, reiste Perov i 1862 til Vest-Europa. Han besøkte flere tyske byer, og deretter Paris. Under dette utenlandsoppholdet malte han flere verk som viser scener fra europeisk gateliv, slik som Statuett-kjøperne, Musikanten og de forbipasserende, og Parisisk filleplukker (1864).

Vel hjemme i Moskva igjen i 1865, skapte Perov de neste 6-7 årene sine hovedverk. Blant disse regnes Den siste reise (1865), Troika. Småbarn i tjeneste henter vann (1866), Den druknede (1867), En guvernante kommer til en kjøpmanns hus, En samling ved jernbanen (1868), Tavernaen ytterst i byen (1868), Fuglefangeren (1870), Jegere hviler (1871). Perov malte i 1872 det mest kjente portrettet av forfatteren Fjodor Dostojevskij.

Fra 1871 innehadde han stilling som professor ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur. Andrej Rjabusjkin er den av Perovs elever som ble mest kjent. Det var i denne perioden Perov kom med i Peredvizjnikibevegelsen.

Perov døde av tuberkulose. Han ble bisatt ved Danilov-klosteret, men i 1950-årene ble graven flyttet til gravstedet Donskoje.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2332394, besøkt 31. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Sobko og Rowinsky: Perov, 1892, russisk og fransk tekst

Eksterne lenker

(en) Vasilij Perov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-7900eda20c6b753c28da457ddd9552321fb9ff82-1] Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2332394, besøkt 31. oktober 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]