Hopp til innhold

Befalets Fellesorganisasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Befalets Fellesorganisasjon
BFO-kontorene i Karl Johans gate i Oslo
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer960472764
Stiftet1957
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedbfo.no (no)

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er en norsk fagforening som ble etablert i 1957. Det er den største og eldste av de fem fagforeningene for militære tjenestemenn, kadetter og lærlinger i Forsvaret som eksisterer per utgangen av 2022.

BFO ble etablert 11. september 1957, men BFOs organisasjonsmessige forhistorie skriver seg helt tilbake til 1835, da Sjømilitære Samfund ble stiftet som Norges eldste fagforening.

Om BFO

[rediger | rediger kilde]

BFO er tilknyttet hovedorganisasjonen Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og sektoren YS-stat. BFO var en av initiativtakerne til etableringen av YS som et alternativ til Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1977.

De andre fagforeningene i forsvaret er Norges offisersforbund, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Parat Forsvar og Norsk Tjenestemannslag.

Per 31. desember 2016 hadde BFO 9793 medlemmer[1] fordelt på alle gradsnivå, fra befalsskoleelever til generalitet, samt pensjonister og fordelsmedlemmer. Organisasjonens leder er Jens B. Jahren.[2] Han overtok ledervervet i mai 2014, og hadde da vært nestleder i seks år.

Ved utgangen av 2020 hadde BFO 10 600 medlemmer.

Kadettene ved Sjøkrigsskolen, Krigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen (Jørstadmoen) og medlemmer av BFO er også automatisk medlem av Kadettenes Fellesorganisasjon (KAFO). Elevene ved en av Forsvarets befalsskoler kan være medlemmer av BFO gjennom Befalselevenes Samarbeidsorgan (BESO).

På grunn av Forsvarets omorganisering av utdanningsløpet, har Befalselevenes Samarbeidsorgan (BESO) lagt ned sitt arbeide. BFO har opprettet et konsept som skal ivareta alle unge medlemmer, uavhengig av grad eller bakgrunn, som er under 28 år.

BFO var lenge en fagforening kun for befal og offiserer, men på en ekstraordinær kongress[3] den 25. august 2015 ble det gjennomført en vedtektsendring slik at organisasjonen nå kan organisere alt militært personell[4], inkludert vervede og lærlinger.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Ved stiftelsen 11. september 1957 representerte BFO i alt 11 bransjerettede organisasjoner. Særlig innen Hæren og Sjøforsvaret var det mange organisasjoner. Mange mente at dette medførte en uoversiktlig, tungrodd og tidvis lite effektiv organisasjonsform. Medlemstallet den gang var ca. 5200. En drivkraft for etableringen av BFO var kongstanken blant majoriteten av befalet like etter krigen: «Organisasjonsmessig samling og samarbeid til beste for befalet og Forsvaret».

BFOs organisasjonsmessige forhistorie skriver seg helt tilbake til 1835. Da ble Sjømilitære Samfund (SMS) stiftet som Norges eldste fagforening. Ved stiftelsen av Sjøforsvarets Offisersforening (SOF) den 1. juli 1985 gikk SMS sammen med Sjøforsvarets Intendanturoffiserers Forening (SIF), Kystartilleriets Offisersforening (KOF) og Sjøforsvarets Befalsforbund (SBF). Sjømilitære Samfund eksisterer fortsatt, men nå bare som en sosial og fagmilitær forening for befal i Sjøforsvaret. SMS har vakre lokaler i Horten, og der avholder SMS fremdeles sin tradisjonelle stiftelsesmiddag i desember hvert år, med Hans Majestet Kong Harald V som æresgjest.

Forhandlingskrav

[rediger | rediger kilde]

Det ble etter krigen holdt enkelte fellesmøter hvor befalsorganisasjonenes ledelse søkte å koordinere sine forhandlingskrav. Fra 1947 fikk dette samarbeidet et noe fastere preg ved dannelsen av Offisersforeningens Fellesstyre, som omfattet alle befalsorganisasjoner unntatt Norges Befalslag (nåværende Norges Offisersforbund). Møtevirksomheten var tilfeldig, og samarbeidet var ikke tilfredsstillende. Samme år satte daværende Hærens Offisersforbund (HOF), Hærens Fastlønnede Offiserers Landsforbund (HFOL) og Vernepliktige Offisers Forening (VOF) ned et utvalg, som skulle vurdere en sammenslåing av disse tre foreningene. Utvalgets enstemmige forslag om et Hærens Befalsforbund førte midlertidig ikke fram. I 1952 ble et tilsvarende forsøk gjort uten hell.

Et nytt forsøk

[rediger | rediger kilde]

Neste forsøk var i 1954, og denne gang ønsket også Norges Befalslag (NB) å delta. På møte 30. september 1954 i Oslo Militære samfund, ble HFOL, HOF, VOF og NB enige om å oppnevne et felles utvalg, som skulle drøfte behovet for en felles organisasjon eller et organisert samarbeid for alt befal i Hæren. Kaptein O. Kleiven (NB), ble utvalgets formann og 7. januar 1955 avga dette en enstemmig innstilling med forslag om å danne en felles organisasjon, kalt Befalets Fellesorganisasjon. Utvalget foreslo at det skulle oppnevnes et interimsstyre for å forberede dannelsen av BFO, med sikte på et konstituerende representantskapsmøte innen 1. juli 1956. 20. september 1955 konstituerte Fellesstyret for Hærens befalsforeninger seg med oberst T. Lundesgaard (HFOL), som formann og oberstløytnant Bj. Pettersen (NB), som viseformann. Ved protokoll av 12. oktober 1955 erklærte styrene i HFOL, HOF, NB og VOF seg enige i etableringen av Fellesstyret. Ordningen var forutsatt å gjelde ett år. Interimsstyret innkalte så organisasjonene i Sjøforsvaret og Luftforsvaret (Marinen og Flyvåpenet) til et møte den 24. april 1956, der man ble enige om å oppnevne fellesstyret også for disse forsvarsgreners organisasjoner, for å forberede dannelsen av BFO. Fra februar 1957 var Marinens og Flyvåpenets organisasjoner representert. På dette tidspunkt var faktisk alt befal i Norge samlet i en organisasjon.

Befalets organisasjonsforhold

[rediger | rediger kilde]

I september 1956 ble det nedsatt et utvalg som skulle behandle befalets organisasjonsforhold. De avga en innstilling i oktober, og den munnet ut i et forslag om dannelsen av BFO. Dette ble behandlet i de respektive organisasjoner. Norges Befalslag ønsket interimsperioden forlenget med ett år, mens resten av organisasjonene var klare til å danne BFO. Norges Befalslag ble dessverre stående utenfor BFO. I 1960 gikk NB inn i Statstjenestemanns-kartellet/Landsorganisasjonen i Norge. Hærens Fastlønnede Offiserers Landsforening (senere KOL), valgte til å begynne med å stå i BFO, men skilte ved en senere anledning lag, og er som kjent i dag med i Akademikerne. Av store saker som interimsstyret den gang behandlet kan nevnes innstillingen fra Tjenestetvistlovkomiteen som forelå i 1956. Komiteens innstilling tok for seg den nye forhandlingsloven, som fra 1958 hjemlet forhandlingsrett for såkalte landsomfattende tjenestemannsorganisasjoner. BFO ble som nevnt stiftet i Oslo Militære samfund 11. september 1957. Daværende oberstløytnant Jørgen Smith fra Luftforsvarets offisersforening ble valgt som BFOs første formann og daværende oberstløytnant L. Schanche, Hærens Offisersforbund, ble nestformann. I mars 1959 ble Yrkesskolens Befalsforening (YBF) stiftet og tatt opp i BFO. Denne organisasjonen skiftet senere navn til Hærens Tekniske Befalsforening (HTB).

Ny organisasjon – nye rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Den nye organisasjonen møtte for første gang med sin nyervervede rettighet til lønnsforhandlinger i lønns- og prisdepartementet 11. april 1962. Kravet til en organisasjon, for at den skulle regnes som landsomfattende tjenestemannsorganisasjon og få forhandlingsrett, var at den hadde minst 7000 medlemmer og at disse representerte minst halvparten av det totale antall tjenestemenn i etaten. I mai 1962 vedtok representantskapet i Luftforsvarets Befalsforbund (LBF) å gå ut av BFO med virkning fra 1. januar 1964, for å gå inn i Statstjenestemanns-kartellet/LO. Dette ville bringe BFO under Tjenestetvistlovens krav til antall medlemmer og den selvstendige forhandlingsretten sto for alvor i fare fordi LBF organiserte 2 000 medlemmer. BFOs styre besluttet på styremøte i mai 1963 å undersøke mulighetene for å danne en fjerde hovedsammenslutning i staten. Undersøkelsene var positive - og mot LBFs stemmer - ble det på styremøte i BFO, besluttet at BFO skulle gå inn for stiftelsen av Yrkesorganisasjonenes Hovedsammenslutning for Embets- og tjenestemenn som en ny hovedsammenslutning. Sammen med Politiets Sentralorganisasjon, Sivilforsvarets Befals- og Tjenestemannsforening og Statstjenestemennenes landsforbund ble YH formelt dannet 24. januar 1964.

Generalmajor, og senere president i Norges Røde Kors, Torstein Dale, ble YHs første formann. I april 1964 fikk det nye forbundet forhandlingsrett som hovedsammenslutning. Som en følge av LBFs utmelding av BFO «sprakk» organisasjonen. Det befal som ikke ønsket å gå inn i LO dannet 29. oktober 1963 luftforsvarets Spesialist-befalsforbund (LSF) og ble forsatt stående som medlemmer i BFO. I 1977 gikk LSF inn i Luftforsvarets Offisersforening. Ikke før hadde YH fått forhandlingsrett før Statstjenestemannskartellet tok opp forslag om revisjon av tjenestetvistloven, som kunne medføre at YH mistet sin status som hovedsammenslutning. I innstillingen som ble avgitt i november 1967, gikk man inn for å heve medlemsterskelen for å kunne kalle seg hovedsammenslutning fra 7 000 til 11 000 medlemmer. Intens aktivitet fra YH og BFO, bl.a. med henvendelser til regjeringen, førte imidlertid til at bestemmelsen i den reviderte tjenestetvistloven bare skulle gjelde opprettelsen av nye hovedorganisasjoner og faren var over for denne gang. Som det står i BFOs jubileumsskrift for 25-årsjubileet: «Historien viser at YH såvel som BFO i sannhet måtte mure sverd ved lend».

YH blir til YS

[rediger | rediger kilde]

Senere ble YH en av initiativtakerne til dannelsen av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som ble dannet 1. januar 1977 etter Politiets Sentralorganisasjon hadde gått ut av YH. Den nest største hovedorganisasjonen i Norge (etter LO) het da YS. Oberstløytnant Egil Sandberg (LOFF/BFO), som hadde vært formann i YH ble den første formannen i YS. Fra 1. januar 1979 gikk BFO inn i Statsseksjonen i YS. YS-S har status som egen hovedsammenslutning.

Ny Hovedavtale for statsansatte

[rediger | rediger kilde]

9. mars 1987 ble det inngått en ny Hovedavtale for statsansatte, denne avtalen medførte at en tjenestemannsorganisasjon måtte organisere minst 10 % av arbeidstakerne i en etat/arbeidsområde for å ha forhandlingsrett. Bare en av BFOs tilsluttede organisasjoner oppfylte dette kravet, (BH). Dette satte ny fart i arbeidet med å etablere BFO som tjenestemannsorganisasjon.

Hærens Offisersforbund

[rediger | rediger kilde]

Den 1. juni 1988 slo Hærens Befalsskoleutdannede Befals Landsforbund(HBB) seg sammen med Hærens Tekniske Befalsforening (HTB) og Hærens Krigsskoleutdannede Befals Landsforbund (HKB) til Hærens Offisersforbund. Bare ett år senere slo Hærens Offisersforbund seg sammen med Luftforsvarets offisersforening og Sjøforsvarets Offisersforening i BFO. Året 1989/1990 var et interimsår for det nye BFO, frem til BFOs første ordinære kongress 21.–22. april 1990 i Trondheim.

BFOs kongresser

[rediger | rediger kilde]

Kongressen er BFOs høyeste myndighet og består av 1,25 % av BFOs stadig tjenestegjørende medlemmer. Hvert tredje år avholdes BFOs ordinære kongress innen utgangen av juni måned. Kongressdatoene bestemmes av Hovedstyret, og skal være kunngjort med minst seks måneders varsel.

  • BFOs 1. ordinære kongress ble holdt 21.-22. april 1990 i Trondheim
  • BFOs 2. ordinære kongress ble holdt 23.-25. april 1993 på Lillehammer.
  • BFOs 3. ordinære kongress ble holdt 22.-24. juni 1996 i Sandvika utenfor Oslo.
  • BFOs 4. ordinære kongress ble holdt i juni 1999 i Bergen.
  • BFOs 5. ordinære kongress ble holdt i Oslo den 21. til 24. mai 2002
  • BFOs 6. ordinære kongress ble holdt på Grand Hotel i Oslo 1. til 3. juni 2005 [5]
  • BFOs 7. ordinære kongress ble holdt på Thon hotell Opera i Oslo den 4. til 6. juni 2008 [6]
  • BFOs 8. ordinære kongress ble holdt på Soria Moria Hotell og konferansesenter i Oslo den 8. til 10. juni 2011[7]
  • BFOs 9.ordinære kongress ble holdt på Hotell Bristol i Oslo den 20. til 22. mai 2014[8]
  • BFOs 1. ekstraordinære kongress ble holdt på Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen den 25. august 2015[9]
  • BFOs 10.ordinære kongress ble holdt på Scandic Holmenkollen Park 29. mai til 1. juni 2017[10]
  • BFOs 11. ordinære kongress ble holdt digitalt fra Quality Airport Hotel Gardermoen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Medlemer i arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 2. juni 2017. [død lenke]
  2. ^ «Om BFO». BFO. 19. oktober 2016. Besøkt 21. november 2020. 
  3. ^ «Velkommen vervede». 
  4. ^ "BFOs 1. ekstraordinære kongress er godt i gang" Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BFO.no 25.august 2015
  5. ^ "Kunngjøring av 6. ordinære kongress" Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BFO.no
  6. ^ "Ukeinfo om kongress" Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BFO.no
  7. ^ "Kunngjøring av 8. ordinære kongress" Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BFO.no
  8. ^ "Program 9. ordinære kongress" Arkivert 27. september 2020 hos Wayback Machine., BFO.no
  9. ^ "Invitasjon til 1. ekstraordinære kongress" Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., BFO.no
  10. ^ "Kunngjøring BFO Kongress 2017" Arkivert 20. september 2020 hos Wayback Machine., BFO.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Befalets_Fellesorganisasjon&oldid=23469884»