Chardonnay
| Chardonnay | |||
|---|---|---|---|
 Chardonnaydruer fra Chassagne-Montrachet i Côte de Beaune, Burgund | |||
| Vitis vinifera | |||
| Navn | Chardonnay | ||
| Også kjent som | Chardonnay Blanc | ||
| Opprinnelse |  Frankrike | ||
| Hovedområde | Burgund | ||
| Produksjon | |||
| Produksjon: | |||
| Andre opplysninger | |||
| VIVC [1] | 2455 | ||
Chardonnay er en av de mest kjente vindruene. Den har sitt utspring fra Burgund i Frankrike. Chardonnay er basisdruen i kjente hvitviner som chablis, montrachet og meursault, alle fra Burgund.
Druen er også blitt eksportert til andre vinområder i verden. Den trives i de fleste klima og er ganske nøytral på smak og aroma. Særegenheter i jordsmonn setter sitt tydelige preg på druen. Et eksempel på dette er vinene fra Chablis og Côtes de Beaune.
Druen er også benyttet som viktig basis i champagne.
Historie
[rediger | rediger kilde]Fra DNA-analyser er det blitt påvist at druen er i slekt med pinot noir og gouais blanc. Begge disse druene kommer opprinnelig fra Frankrike.
Smak og lukt
[rediger | rediger kilde]I sitt hjemland Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, mens i andre land kan den gi viner med smak av ananas og smørmalt.
Lettere chardonnay-viner har i sin ungdom smak av grønne epler. Når de er modne fremtrer ofte pære, sitrus, nøtter, kjeks og honning.
Lagring
[rediger | rediger kilde]De fleste chardonnay-viner bør drikkes unge. Det er bare de høyere klassifiserte vinene som tåler lagring. Vin basert på chardonnay-druen er også velegnet til lagring på eikefat.
Av gode årganger fra Chablis, Côtes de Beaune og Australia kan disse utvikles i opptil ti år.