Diskusjon:Liste over Norges monarker

Norske kongenavn

Regjerende monarkers navn oversettes ofte, på tilsvarende måte som bibelske navn. F.eks. blir engelske Charles, og også svenske Carl bør etter min mening omskrives, til Karl på norsk. Det danske «Christian» bør vel derfor i denne artikkelen til norske «Kristian»? Eller er det blitt slutt på dette nå? --Jakro64 21. aug 2004 kl.15:12 (UTC)

Kongehuset bruker «Christian», og jeg tror jeg det navnet brukes oftere enn «Kristian» (i hvert fall som jeg har lagt merke til). Einar Myre 21. aug 2004 kl.15:31 (UTC)

Ja, jeg så også det. Mitt leksikon følger det samme. Men jeg husker det var en diskusjon for en tid tilbake angående akkurat dette fordi Kongehuset ikke ville følge norske rettskrivningsregler mht. Haakon VII. Istedet følger det den skrivemåten personen selv brukte. Dermed innfører Glücksborgerne et brudd med skrivemåten som brukes på middelalderkongene. --Jakro64 21. aug 2004 kl.17:12 (UTC)

Jeg må si det er ganske fremmedartet for meg å se «Carl» med C når vi i flere tiår har brukt K, f.eks. Karl Johans gate. Her bør vi vel lage en Wikipedia-regel for konge- og pavenavn, slik at vi holder oss til samme linje alle sammen? --Jakro64 25. aug 2004 kl.05:52 (UTC)

Deg om det, det er ganske mange som skriver Carl Johansgate fremdeles, og siden det også er et navn som er ibruk på norsk (dog ikke så mye som Karl), så ser jeg ikkenoe problem i det, bare man setter opp redirects, det samme gjelder egentlig Christian Profoss 25. aug 2004 kl.08:01 (UTC)

Carl Johansgate ligger vel i Trondheim, mens Karl Johansgate ligger i Oslo. --Jakro64 25. aug 2004 kl.09:21 (UTC)

Liste over norske regenter

Hvorfor heter denne lista "Liste over norske regenter", er det ikke egentlig en liste over Norges monarker? Med 'regent' kommer også de som styrer landet hvis kongen er syk eller bortreist. --Jakro64 27. aug 2004 kl.17:50 (UTC)

Enig. Regent er ikke en vanlig brukt samlebetegnelse på statssjefer på norsk. Ordet brukes oftest om ledere (vanligvis tronarvinger) som styrer en stat eller et rike midlertidig i det egentlige statsoverhodets fravær.

--VerdLanco 30. nov 2004 kl.15:23 (UTC)

Det kan diskuteres hva som er riktigst av monark (enehersker) og regent (riksstyrer). Var alle på listen egentlig monarker? Før tronfølgerloven fra 1163 var det ofte flere konger samtidig, og det spørs om alle disse kan regnes som monarker. Var ladejarlene monarker? Offisielt heter listen fremdeles Kongerekken, men det blir gjerne endret med tanke på at vi kan få en dronning i nær fremtid. På Wikipedia er det muligens ikke politisk korrekt å kalle listen for Norges kongerekke. I dag brukes regent oftest om den som forestår riksstyret i monarkens (syke-)fravær eller så lenge monarken er mindreårig, men det er ikke den enerådende betydningen. Jeg tror likevel det blir mindre feil å kalle det Liste over Norges regenter enn Liste over Norges monarker. --Eddi (Snakk) 29. jan 2005 kl.19:18 (UTC)

"Konge av Norge" eller "Norges konge"?

Tenkte jeg skulle nevne det her før jeg begynte å endre alle de inviduelle artiklene, men bør ikke kong Harald omtales i vervbokser osv som "Norges konge" og ikke "Konge av Norge"? Jeg tror det er den førstnevnte formen som brukes i alle offisielle sammenhenger (se f.eks på 20-krongingen og nederst på [1]).

Danmark-Norge - ingen personalunion

Begrepet personalunion brukes ukritisk i en overskrift. Unionen med Danmark begynte riktignok som en personalunion. I 1536 ble det norske riksrådet fjernet, og mulighetene til selvstendighet forsvant. Fra 1660 kan man definitivt ikke bruke dette begrepet. Da er Danmark og Norge en stat, begrepet helstaten brukes. Se artikkelen Danmark-Norge. krg 8. okt 2006 kl. 23:00 (UTC)

Enig, jeg endret til «Dansk lydrike», som er det formelle begrepet som ble innført og derfor burde være uproblematisk. Strengt tatt kan man som du sier også dele inn enda en gang fra innføringen av enevelde og helstaten i 1660, men jeg gjør ikke den endringen uten å sjekke hva andre sier. Cnyborg 8. okt 2006 kl. 23:53 (UTC)

Jeg brukte opphavelig "dansketida" som et generisk navn på perioden fra kalmarunionen til 1814. Både personalunion og lydrike dekker kortere perioder. Så, bruk enten et generisk begrep, eller del perioden i to. Ettersom denne artiklen handler om statsoverhoder og ikke om statsform så foreslår jeg det første. Bodvar 9. okt 2006 kl. 13:12 (UTC)

Høres ut som en god idé. Cnyborg 9. okt 2006 kl. 13:32 (UTC)

Jeg la inn dansketiden som overskrift på perioden, men delte den så inn i tre – personalunion, lydrike og helstaten. Virker det bra? Cnyborg 9. okt 2006 kl. 13:34 (UTC)

Jeg er skeptisk til det nasjonalromantiske begrepet «dansketiden», siden det gir et unyansert/negativt bilde av denne perioden og forholdet mellom Danmark og Norge. For alle praktiske formål var Norge en egen stat, vi hadde egen lovgivning, egen stattholder og kongen titulerte seg under hele perioden som «konge av Danmark og Norge». Kph 9. okt 2006 kl. 14:34 (UTC)

De andre overskriftene inneholder stort sett bare navn på dynastier, en løsning kan være å gjennomføre det konsekvent og bare ha Oldenburg som overskrift. Kph 9. okt 2006 kl. 14:36 (UTC)

Norge har alltid i navnet vært, på tross av unioner, ett kongerike. Da burde også kongerekken kun inndeles i hus og ætter. Man kunne kanskje satt en overskrift "Danske regenter på Norges trone" e.l. for oldenborgerne etter 1537, da rikene konsekvent ble nedarvet i forening. --.

Christian Fredrik

Ser at Christian Fredrik er markert med gult i kongelisten (union med Sverige). Blir det korrekt eller burdre fargen vært blå? mali 9. okt 2006 kl. 13:38 (UTC)

Christian Frederiks regjeringstid bør selvsagt være blå, han bar kun tittelen Norges konge (Af Guds naade og efter rigets constitution Norges konge) under sin korte periode på tronen!

Ser at også Olav IV er markert med rødt! Riktignok var hans mor,Margrethe I dansk, men han var sønn av Haakon VI, Norges konge, og bar selv titlene Norges arvefyrste 1370-1380, og Norges konge fra sin hylling i Trondheim 1380 til sin død i 1387. Dette selv om styret gjennom morens formynderrolle i realiteten var mer eller mindre dansk. Men dette er jo en liste over norske konger, og bør forholde seg til det.

Olav IV var både Norges og Danmarks konge, så det var samkongedømme med Danmark selv om Olav var norsk kongssønn. Fornadanprat 14. des 2006 kl. 18:15 (CET)

CF er ikke markert med gult, det er bare det at tidslinja har for dårlig oppløsning til å vise enkeltår. Fiks det gjerne! Bodvar 11. jan 2007 kl. 16:14 (CET)

Håkon Toresfostre

Kan man plassere Håkon Magnusson Toresfostre i rekken av Norges regenter, når han lot seg utrope til konge kun av Trondheimen og Opplandene, det uten engang å ha arverett til tronen? Virker som om denne proklamasjonen ikke hører blant de "legitime" tronskiftene. -- — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.52.250.205 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ja, selv om unge Håkon ikke har noe nummer i kongerekken, så inngår han i listene både på kongehuset.no og i Norsk biografisk leksikon. Se mer nedenfor. mvh MHaugen 25. jun 2007 kl. 17:02 (CEST)

Hvilke versjon er riktig?

Det finnes manger versjoner av kongerekken, flere enn man liker å tro. Den lista som vi bruker her, er hentet ganske uredigert og ordrett fra kongehuset.no. Hvis vi sammenligner med Norsk biografisk leksikon så ser vi at NBL inkluderer de to baglerkongene Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Begge listene (og boka Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995) tar med barne-samkonger som Håkon Magnusson Toresfostre og Olav Magnusson -selv om de ikke har nr i rekka. Ingen av de tre tar med Sigurd Slembe.

Erling og Filippus bør nok innlemmes i artikkelen via en fotnote? En tilsvarende fotnote kan kanskje også Sigurd Slembe få? Men hadde han egentlig styring over noen del av riket noen periode?

Et ganske annet spørsmål, og et mye lengre lerret å bleke, er denne parentesen "dansk styre", som forsøker å få det til å se ut som om ladejarlene var mer avhengig av danskekongen enn f.eks. Harald Gråfell var. Både ladejarler og øst- og vestlandskonger var vel like avhengige av sine mektige onkler og svigerfedre utaskjærs. Det var vel en grunn til at «Alle de ti dronningene vi kjenner til mellom (Harald Hårfagres dronning) Ragnhild Eriksdatter og (Håkon Håkonssons) Margaret Skulesdatter var utlendinger av fyrstelig herkomst». (De to unntakene var Ingebjørg Guttormsdatter, og Ragna Nikolasdatter.) «Dronningene danner et [...] mønster som forankrer det norske rikskongedømmet i et nordisk fellesskap» (Steinar Imsen. Våre dronninger. Grøndahl og Dreyer, 1991. ISBN 82-09-10678-3). Dessverre er det ingen hjelp å hente i artikkelen Vikingtiden i Norge, som har en ikke-drøftende framstilling som bygger opp under forestillingen om hårfagreætten som rød tråd i Norgeshistorien like fra Frøy til Ingrid Alexandra... Lett polemisk hilsen MHaugen 25. jun 2007 kl. 17:02 (CEST)

Gode spørsmål. La meg problemisere det. Det er mulig vi bør bruke innrykk for skille mellom vesentlige konger, og mer uvensenlige konger som f.eks. Håkon Magnusson Toresfostre som hevder et kongskrav i Trøndelag og deretter dør av en sykdom. Men når borgerkrigen begynner blir det hele mer uoversiktelig og ingen kongsdømmer er egentlige avgjorte, og det er mer snakk om tronkrevere enn konger. Det eksisterer faktisk også enda flere tronkrevere enn de som er på vår liste, men av gode grunner ikke er der ettersom deres krav endte i ingenting, eksempelvis en viss Tryggve Olavsson som hevdet at han var en sønn av Olav Tryggvason. Under borgerkrigen har vi enda flere slike. Mange av kongene på lista er havnet der av tildels tilfeldighet, og hvis vi har gode grunner for det kan vi hevde en liste uavhengig av tradisjonelle lister som f.eks. den på www.kongehuset.no.

Et kriterium for å være konge er å bli akseptert på et av flere ting i Norge, og jeg er usikker (uten å undersøke) på om f.eks. Filippus Simonsson ble vedtatt, som faktisk Håkon Magnusson Toresfostre ble det. Her ligger selvsagt også en av grunnene til rotet. Et ting kunne vedta en mann som konge når han kom med en hær, og når dennes motstander kom (med en hær), omsbestemte de seg og utropte ham i stedet, - dummere var ikke folk. Ideelt sett burde den som ble utlyst ved samtlige ting være konge, men hvor mange av dem ble det? Det var dette som Erling Skakke og kirken forsøkte å løse ved innføre salving som kriterium for kongedømme, men så kom Sverre og rotet det til. Akk.

En del monarkister legger mye tyngde i ordet «konge», men historisk sett, eller ved å se på Snorre, er det mange småhøvdinger rundt om i Norge som kalte seg konge uten at vi ser på det området de hadde som reelle kongedømmer. Derfor har vi innført det mer forklarende begrepet småkonge for å skille snørr fra bart. Derimot vet vi ikke helt hva norrøn tid, altså før år 1000 egentlig la i sine titler som herse, jarl og konge. Antagelig endret begrepene over tid, og vi vet at begrepet len gjorde. Det er ingen historisk grunn til å nedvurdere Håkon jarl for at han bare var «jarl» mens en ubetydelighet som Håkon Magnusson Toresfostre blir oppvurdert fordi han var - tadaaa! (lydeffekt) - «konge». Antagelig la ladejarlene noe helt annet i jarlstittelen enn hva vi i våre dager la i den. Olav Tryggvason tilbød Erling Skjalgsson å bli jarl, men han avslo for han ville ikke ha en annen tittel enn forfedrene hans hadde. Formell tittel gir da ikke mye å gå på og vi må heller se på den historiske rollen den historiske personen spilte.

Noen anmerkninger om «under dansk styre». I dansketiden ble Norge styrt fra Danmark, det vil si fra en administrasjon i København, men tidlig i middelalderen var det ingen adminstrasjon. Staten var ikke utbygd og utviklet. Hver region var bortimot uavhengige, men i tidvis lovte regionene lojalitet til en høyere herre. Håkon jarl lovte lojalitet til danskekongen og sendte tre jaktfalker i året som symbolsk underkastelse inntil han brøt og hevdet uavhengighet. Poenget her er hvor mye betyr «under dansk styre»? Svært lite vil jeg tro i en tid hvor man ikke betalte skatt og det er først utpå 1000-tallet, og kanskje tilogmed fra 1100-tallet, at vi ser reell statsdannelse i moderne betydning av ordet. Poenget her er at vi ikke bør stirre oss blinde på slike beskrivelser som «dansk styre» før begrepet rimeligvis gir mening.

Konge av Norge? Tradisjonen sier at Harald Hårfagre samlet Norge til et land. Gjorde han virkelig det? Vestlandet ble samlet, men Nord-Norge og Trøndelag var ikke underkastet og det er kanskje også tvilsomt om Oslofjorden også var underlagt. Derimot er det sikkert at Harald Hårfagre betydde den aller første begynnelsen på et rike og en statsdannelse som kom til å hete Norge. Kong Sverre var en genial konge, men han styrte knapt hele Norge. Hans maktbase var Trøndelag og tidvis også Vestlandet. På sitt meste styrte han kanskje et område som var mindre enn det område som Håkon jarl styrte på sitt meste.

Snorres store agenda var å vise til at den norske kongerekka bygde på arven fra Harald Hårfagre: alle de neste kongene var av hans slekt. Dette har de fleste moderne historikere avvist. Claus Krag slår f.eks. fast at etter Magnus den gode er det heller snakk om en Hardråde-slekt. Fra borgerkrigstiden er det knapt en eneste av de såkalte kongene som var av reell kongsslekt, og den mest imponerende av dem alle, Sverre, var garantert ikke det. (Kongsblod er derfor oppskrytt.)

Har jeg noen løsning annet enn å gjøre det hele mer uoversiktlig for monarkistene som vil ha orden i kongerekka si? Kanskje ikke, bortsett fra å foreslå at vår liste kanskje bør ordnes på et annet vis: innrykk ved ubetydelige konger; markering av samkongedømmer; og markering av borgerkrigstiden, og evt. listing av tvilsomme borgerkrigskonger i eget innrykk. --Finn Bjørklid 25. jun 2007 kl. 23:22 (CEST)

Kan hende bør vi bruke en annen periodeinndeling enn "ætt"; kanskje burde Borgerkrigstida være et eget avsnitt, heller enn å betrakte Sverre som et avgjørende skille!? Mvh --MHaugen 25. jun 2007 kl. 23:55 (CEST)

Stikkord til artikkelforbedring, pr 26. juni 07

• Harald Hårfagre: har litt tekst, men er kort og uten større perspektiv.
• Olav Tryggvason: mye tekst, men ser ut til å være ren gjenfortelling av Snorre og således blottet for perspektiv og vurdering. Noe rotet satt opp også, med bilder og med halvfet midt i teksten, og til tross for lengden går forfatteren trett og slutter før slaget ved Svolder.
• Olav den hellige: ser rimelig bra ut. Sikker pennføring, men er dessverre ikke fullført. Avsnittene ”Arven etter Olav”; ”Kristen helgenkultus”; og ”Olav i nasjonal retorikk” mangler og er ganske vesentlige.
• Svein Knutsson: grei gjennomgang av hendelsene uten større dill. Det var jo egentlig mora hans som styrte, noe som ikke kommer fram i teksten.
• Harald Hardråde: Lengre tekst, ikke dårlig skrevet, synd at artikkelforfatteren her også går trett av å skrive og stopper før krigstoget til England og slaget ved Stamford bru, noe man bør forvente er med.
• Magnus IV: Kort, kort, kort. FIKSET 28.6.07
• Harald Gille: Kort. FIKSET 28.6.07
• Sigurd Munn: Trenger kraftig forbedring. FIKSET 2.7.07
• Inge Krokrygg. Trenger kraftig forbedring FIKSET 2.7.07
• Håkon II. Mesteparten er sitat. Dårlig greier. FIKSET 1.7.07
• Magnus V. Veldig kort om den første kongen som salvet. Han og faren representerte en nydefineringen av det norske kongedømmet som ikke blir berørt.
• Sverre Sigurdsson. Kort, men her ligger det en tekst ferdigskrevet på engelsk som kan oversettes.
• Eirik II: Trenger kraftig forbedring
• Håkon V: startet bra, men faller fort av.

Mvh MHaugen 26. jun 2007 kl. 17:58 (CEST)

Spørsmål om fremstilling

Når det gjelder måten som kongerekken fremstilles på: Burde man ha laget en mellomting av den norskspråklige liste og listen på engelske Wikipedia? Hvilke opplysninger bør isåfall listen inneholde i tillegg til navn og regjeringstid? Hva med felt for hver konges bilde og våpenskjold/segl?

--- Aaemn784 24. jun 2011 kl. 21:02 (CEST)

Man kan gjerne lage listen i tabellform slik vi har gjort når det bl.a. gjelder Liste over Danmarks monarker. Endringen du har foretatt nå er ikke bra; nå er det bl.a. skrivefeil i den. Slik kan den ikke være, dette er en artikkel med mange treff i tillegg til at det er en såkalt utmerket liste. Jeg fjerner det. Mvh.Aso 24. jun 2011 kl. 21:30 (CEST)

Forslag til forbedring

Jeg synes at artikkelen er blitt veldig forbedret i det siste. Her er flere forslag:

1. Hver konges tilhørighet til kongeætt/-hus må komme frem. Dette er helt essensielt i denne sammenhengen.
2. Uttrykket «Et selvstendig Norge» o.l. blir litt for ladet for et leksikon, synes jeg, og heller ikke udiskutabelt, siden Norge på mange måter ble selvstendig allerede i 1814. Egentlig bør alle overskrifter ha kongehusets navn, og så kan epoker som Kalmarunionen og Personalunion med Sverige presenteres på andre vis i tabellene, slik Borgerkrigstiden allerede er.
3. Hvilket illustrasjons-/læringsformål har egentlig tegningen til høyre her?
4. Det fyllevrøvlet som står som bildetekster i galleriet, bør i det minste sterkt modifiseres.
5. Jarl (og andre titler) skrives vel tradisjonelt med liten forbokstav, f.eks. Ragnvald (møre)jarl.
6. Erik av Pommern og Kristoffer av Bayern var vel virkelig ikke deres regentnavn som norske konger. De het Erik av Norge og Kristoffer av Norge, med respektive regentnr.
7. Bør man også nummerere kongene, slik at leseren selv slipper å telle?

--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 20:20 (CEST)

Hei, Aaemn. Du vet virkelig hvordan du skal godsnakke med folk.

1. For den som er interessert i adelsslekter og kongehus, så er det kanskje viktig å legge vekt på koblingen til «hus». For oss som er interessert i norsk historie, så er det mer interessant å bruke overskrifter som gjenspeiler den statsrettslige stillingen fra periode til periode.
2. Hvorvidt Norge ble selvstendig i 1905 eller 1814 kan selvsagt diskuteres hvis man har glede av det, men jeg ser ihvertfall at offentlige dokumenter bruker uttrykket «selvstendighetsjubileet» om markeringene i 2005. Du er velkommen til foreslå et kompromiss som avsnittsoverskrift.
3. Tegningen er valgt som vignettbilde som et alternativ til å velge ett bilde av én av kongene, og for å skape en assosiativ forbindelse til kongene i sagatiden og til nasjonalismebølgen i 1890-åra som Snorreutgaven var et uttrykk for. Jeg leter alltid etter et vignettbilde fordi jeg mener at alle artikler og lister blir bedre med et slikt startbilde. Du er velkommen til å foreslå et annet bilde som du finner egnet. Kanskje dette er like bra, eller kanskje det er på tide å snakke om kongene i en annen kontekst enn krigen!?
4. Det «fyllevrøvlet» er det jeg som har skrevet, og jeg anser det som en slags oppsummering av de kongebiografiene og den norgeshistorien jeg har lest, men erkjenner at det er vanskelig å finne referanser ord for ord.
5. Kongehuset.no bruker stor L i Ladejarl, men jeg har egentlig ingen sterke meninger om det.
6. I Knut Myklands Norges historie (Cappelen 1980) heter kongene Erik av Pommern og Kristoffer av Bayern; det samme heter de hos kongehuset.no og i Norsk Biografisk Leksikon og Store Norske Leksikon. Hvis du har noen kilder til at navnene «Erik av Norge» mm er i vanlig bruk, så er du velkommen til å presentere dem.
7. Såvidt jeg kan se er nesten alle kongene allerede påført regentnummer.

Mvh M Haugen 28. sep 2011 kl. 21:11 (CEST)

Heisann.

1. Begge deler bør være med. F.eks. Erik VII Magnusson regnet seg ikke som medlem av Sverreætten, som han i listen faktisk står oppført som medlem av. Ætte-/hustilhørighet er ikke for "spesielt interesserte", men omhandler bl.a. maktbesittelse/-arv, datidens (og i stor grad nåtidens) mentalitet og norsk historie generelt.
2. Uttrykket «selvstendighetsjubileet» brukes nettopp i forbindelse med en feiring, og kommer ikke fra f.eks. en akademisk verifisert trykksak. Det blir feil å kalle Norge "uselvstendig" når vi, blant annet, hadde en nasjonalforsamling som tvang igjennom både "antisvenske" lover og parlamentarisme. Norge var formelt et selvstendig land i personalunion (felles statsoverhode) med Sverige. Jeg selv mener at overskriften bør være Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, i likhet med eksisterende overskrifter Hårfagreætten, Sverreætten og Huset Oldenburg. Hm. Hva om man lar overskriftene følge dette mønsteret, f.eks.: 1450–1814: Huset Oldenborg (Union med Danmark) Likevel synes jeg at asos løsning med å vise hver tidsepoke ved å fargelegge tabellen, er like greit.
3. Jeg har nå byttet ut vignetten med et bilde av regjerende konge. Et alternativ er riksvåpenet. Jeg synes at vignetten var for "snever" og kanskje litt tvilsom med tanke på hvilken zeitgeist den ble laget under. Skal den brukes, så bør man ha forklarende bildetekst, f.eks. Nasjonalromantisk fremstilling av tidlig norsk kongemakt e.l. Men som pynt er den selvsagt fin.
4. Jeg fikk inntrykket av at forfatteren ikke uten munterhet hadde skrevet disse linjene over et par glass cognac, derav det frimodige ordvalget. Jeg tror ikke at Haakon VII var "beskjeden". Han var kongelig, og hadde derfor kanskje en mere "kontrollert" og "rolig" væremåte enn f.eks. en fabrikkarbeider fra Drammen, hvis du ser sammenlikningen. Uansett, når man bruker begreper som "nervøs" eller "hyperaktiv", bør det skje i en tekst som drøfter forholdet rundt. Jeg kan gjerne ta en titt på formuleringene, gjøre dem litt mere "edruelige".
5. Det kgl. Hoff bruker alltid store bokstaver. Man blir gjerne litt pompøs når man jobber på Slottet.
6. Nei, som norsk konge hadde Erik av Pommern ikke tittelen Erik av Pommern, men Erik av Norge. En som er konge/dronning i flere land, har separate titler som brukes i riktig land. Erik var konge av Danmark, konge av Norge og konge av Sverige. Kilde Det å skrive "Erik av Pommern" i denne listen er som å skrive "Erik av Danmark" eller "Konge av Sverige". F.eks. Elisabeth II kalles Queen of Canada/Reine du Canada i kanadisk sammenheng. Min forklaring her er kanskje ikke den beste, men prinsippet er slik: Når det er snakk om konger av Norge, brukes (iallfall) kongens norske tittel eller regentnummer, f.eks. Karl III Johan. På den annen side: Dette avhenger i stor grad av om kolonnetittelen Navn henviser til personnavn eller regentnavn. Nå ser det ut som en blanding av personnavn og regentnavn.
7. Jeg tenkte på en ren nummerering for å kunne se hvilken plassering hver konge har i kongerekken. For eksempel, hvem er Norges 25. monark?

--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 23:25 (CEST)

Det er kanskje viktig for royalistiske genealoger at det norske kongehuset etter 1905 heter «huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg», slik den engelske avsnittsoverskriften en:List_of_Norwegian_monarchs#House of Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg viser. For alle oss andre er det viktigere å bruke avsnittsoverskriften til å fortelle at det skjedde en radikal endring i Norges historie og statsform i 1905. Jeg tror ikke ditt forslag i denne saken vil vinne gehør.

Bilde av Harald V som vignett var en god løsning. Mvh M Haugen 29. sep 2011 kl. 08:21 (CEST)

Harald V

Hadde det ikkje vært betre om Harald V får eit betre go meir "offisielt" bilete av seg, i staden for eit bilete i dress? til dømes dette biletet http://www.thewiplist.com/photos/G/929683_hvon.jpg eller dette http://www.nm.no/_bilete/kongharald.jpg — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.157.248.118 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Vi kan kun benytte bilder med en fri lisens, noe som begrenser utvalget ganske betraktelig. Commons:Category:Harald V of Norway viser hvilke bilder som er lastet på på Wikimedia Commons, og som kan benyttes her på Wikipedia. - 4ing (diskusjon) 28. nov 2012 kl. 15:33 (CET)

Vel det er forståeleg, men dette http://commons.wikimedia.org/wiki/File:President_Medvedev_with_King_Harald_V_of_Norway_big225593_(crop).jpg biletet er jo noko meir formelt og opplasta på wikimedia, og vilel dermed være eit betre bilete å bruke

Baglerkongene

Jeg vil argumentere for at både Erling Steinvegg og Filippus Simonsson bør kalles konger i oversikten. Begge ble kongehyllet på Borgrting og Haugating iflg. Håkons, Guttorms og Inges saga (Baglernes og Birkebeinernes saga), og kan i samtiden ha blitt oppfattet som reelle konger på lik linje med de samtidige birkebeinerkongene Håkon Sverresson, Guttorm Sigurdsson og Inge Bårdsson. Dette er etter min mening et eksempel på at "seierherrene skriver historien" - vi vet i ettertid hvordan det gikk, nemlig at Håkons sønn Håkon Håkonsson ble konge og til slutt godtatt av begge fraksjoner (i tillegg til at Erling og Filippus hjelp fra danekongen kanskje gjør at man i ettertid har regnet dem som mindre "norske"?). Men det kunne like gjerne ha gått annerledes. Det samme gjelder for øvrig Sigurd Slembe, som også ble kongehyllet.

Bør ikke alle personer som har blitt kongehyllet, bli med på lista?

Mvh --- IdaLandberg 09. mai 2015

Jon Kuvlug

Ser ikke ut til at det er veldig mye respons å få på denne artikkelen, men jeg vil argumentere for at Jon Kuvlung bør med i lista, i alle fall som tronkrever (på lik linje med Sigurd Slembe og baglerkongene). Vi har også Inge Magnusson baglerkonge som ikke er tatt med, selv om Erling Steinvegg og Filippus Simonsson er det. Det hele virker litt tilfeldig. Dersom ingen kommer med innvendinger eller ønsker om diskusjon de nærmeste dagene, vil jeg endre på lista. Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 10. mar. 2016 kl. 14:45 (CET)

Resonnementet virker fra en side sett greit. Men ideelt bør denne lista tar utgangspunkt i én eller flere eksterne kilder hvor kompetente fagfolk har tatt stilling til hvem som skal med på lista og hvem som ikke skal med, samlet sett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 08:10 (CET)

Vet ikke hvilke forskere som er opptatte av en slik liste... Er ingen som benekter at Jon ble regnet som konge i alle fall, det er jo kjent både fra saga og diplomer (brev til den skotske kongen fra «Jon, konge av Norge»). Jeg mener han må regnes som konge på linje med baglerkongene, i alle fall. Dvs med på lista som tronkrever, om ikke nødvendigvis som «ekte» konge (selv om jeg personlig vil argumentere for at han og baglerkongene var like ekte konger som birkebeinerkongene, jfr kommentar over). Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 11. mar. 2016 kl. 09:46 (CET)

Når jeg tar en ny titt på lista ser jeg at vi allerede har nevnt noen uoffisielle pretendenter med liten skrift. Da tåler vi nok Jon også. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2016 kl. 08:31 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over Norges monarker. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Erstattet arkivlenka https://www.webcitation.org/60Lmtb3Yg?url=http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke med https://web.archive.org/web/20110927024535/http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke på http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2019 kl. 10:43 (CEST)