Diskusjon:Skjoldmøy
Tråd uten navn fra 2017
[rediger kilde]"Det er ingen fysiologisk grunn til at kvinner ikke skulle kunne være like voldelige og krigerske som menn."
Dette er direkte feil, det er mange fysiologiske grunner til at kvinner ikke er like voldelige, og krigerske som menn. Både nevrofysiologisk, og med tanke på mindre testosteron, samt en gjennomsnittlig mindre størrelse.
Vi ser bevis på hvor lite kvinner er krigerske i motsetning til menn i litteraturen idag, over hele planeten. Innenfor kriminologien så ser vi at det er klare forskjeller imellom menn og kvinner, når det gjelder vold og aggresjon.
Innenfor sport så ser vi fysiske forskjeller også, spesielt da innenfor styrke øvelser hvor verdensrekordene til kvinner blir gjort av menn på dagligbasis.
Denne setningen er et klart eksempel på å skyve sine politiske meninger innenfor vår historie eller vitenskap. Wikipedia fortjener bedre enn det mener nå jeg.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av MattiasAlexandee (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Flytteforslag
[rediger kilde]Hei hei, Orland! Jeg ser at du har foreslått at artikkelen flyttes til skjoldmøy. Jeg observerer at skjoldmø er en variant i riksmål (lenke), og da går det litt imot Wikipedia:Språkform å flytte på grunnlag at nåværende form ikke er bokmålsgodkjent. Er det noen annen grunn til at du ønsker å flytte siden? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 03:46 (CET)
- Hei, @EdoAug. Jeg legger i utgangspunktet mest vekt navn i vanlig bruk.
- Jeg var innom NAOB, og så at formen -mø var en tillatt variant der -møy var hovedformen. Men hvis det var noe vi lærte av Kariabia-diskusjonene fra 2009-11 (her) er det at en tillatt sideform i riksmålet ikke er et fullgyldig argument for at det skal være formen på oppslagsordet hos oss.
- Siden dette er en søndag, har jeg ikke full tilgang til de mange ordbøkene i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek som man må være innlogget for å lese, men jeg merket meg med interesse at Norsk Riksmålsordbok allerede i 1947-versjonen beskrev (her) ordet mø som "foreldet eller arkaiserende", samtidig som de riktignok brukte skjoldmø som den eneste formen av dét ordet (her) dengang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 08:04 (CET)
- Interessant! Jeg tok grunnlag kun i det som var i NAOB, ettersom det ikke var angitt noe grunn i flyttemalen eller her på diskusjonssida. Jeg ser for så vidt at i Riksmålsordlisten, så skriver de «skjoldmø(y)». Jeg ser i et søk på nb.no at skjoldmøy ser ut til å være vanligere, men jeg ville nok vært litt varsom i forhold til språkformsretningslinjene – og Karibia er for så vidt et egennavn, i motsetning til fellesnavnet skjoldmøy, men jeg har i skrivende stund ikke tatt meg tiden til å lese gjennom den lengre tråden du har lenket til. (Jeg har vel å merke et bedre forhold til skjoldmøy enn skjoldmø, men jeg ønsker bare ikke at noen tær blir trødd på, ettersom dette kan skape presedens til videre diskusjoner angående anvendte språkformer i artikkeltitler.) EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:04 (CET)
- @EdoAug. Jeg har tenkt mer på dette med mø og møy i formiddag. Jeg tenker at -mø er en form som er tillatt for den som ønsker å oppnå en bestemt stilistisk effekt i sine tekster. Men i et leksikon skal vi vel ikke akkurat tilstrebe stilistiske effekter? (Det er nok ikke nødvendig å lese hele Karibia-diskusjonen, men den er jo et intenst eksempel på en lang serie diskusjoner vi har hatt om hva ting heter). Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:17 (CET)
- @Orland: Jeg tror det er litt farlig å anta (med mindre du har kilde på dette) at riksmålsformer er for å oppnå stilistiske effekter, men jeg skjønner tanken. Kanskje det hadde vært bra å få flere perspektiver på denne foreslåtte flyttinga? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:23 (CET)
- Bare for å presisere: både skjoldmøy og skjoldmø er gyldige riksmålsformer. Jeg mener ikke at riksmål som sådann er der for å oppnå stilistiske effekter (det ville være som å si at "nynorsk er så fint i dikt"), men at den riksmålsbrukeren som velger -mø vet hva hen gjør. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:57 (CET)
- Jeg tviler på at førsteforfatter her, Finn, var spesielt obs på at formen på -mø her hadde spesielt mye bagasje. Jeg oppfatter språket hans som relativt konservativt bokmål, men ikke stort mer (noe som jeg finner reflektert på brukersiden, 'Jeg skriver ikke nødvendigvis konservativt bokmål').
- Det at den formen ble valgt her har nok ikke en veldig dyp og solid begrunnet tankegang. Det er nok ikke noe mer enn at den dagen var det slik det ordet var stavet i bakhodet og kildene så vel ikke ut til å være veldig uenige. Men det går vel alltids an å spørre pent om det er greit å flytte til annen språkform?
- Hva syns du @Finn Bjørklid:? Telaneo (Diskusjonsside) 27. jan. 2024 kl. 16:05 (CET)
- Den grad jeg skriver relativt konservativt bokmål vil jeg legge et mildt trykk på relativt. Jeg ser at dansk wiki har mø, mens nynorsk har møy, og jeg ser alltid danske former som et faresignal for norsk (bokmål eller nynorsk). Mø klinger dårlig i mine ører, men har jeg ikke «veldig dyp og solid begrunnet tankegang»? Jeg konstaterer at møy (mø ikke) er oppslagsord i Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok (2013), s. 45. Sitat: møy:ugift kvinne, jente, jomfru. Av norrønt mær, mey, avledet av gremansk *maqwjō-, dannet med feminin suffiks av magu-, «ung mann, sønn» (jamfør norrønt mǫgr). Sitat slutt. En forsker jeg setter høyt er Gro Steinsland, professor i religionshistorie, som i Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (2005), s. 255: «Valkyrjene (...) kalles for Odins møyer.» og «Tradisjonene om skjoldmøyer, unge kvinner som deltok ikrigshandlinger...» En titt i Idar Linds Norrøn mytologi (2007), s. 184, har oppslagsordet skjoldmøy (som «våpenfør kvinne»). Man kan sikkert argumentere for at mø er akseptabelt, selv om det ser dansk ut, men det er absolutt ikke ubegrunnet at formen møy er valgt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 11:11 (CET)
- Jeg er litt forvirra, ettersom det er du som har oppretta artikkelen som skjoldmø, altså uten y. Men ettersom du mener at det ikke er et problem å bytte til skjoldmøy, så er det nok innafor å flytte (som er utført). EdoAug (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 19:52 (CET)
- Nå har jeg bidratt i snart to tiår, og hva jeg tenkte i begynnelsen kan være noe helt annet enn hva jeg tenker nå. Kanskje jeg opprettet fra en rød lenke. Uansett, faglitteraturen som jeg har nå støtter skjoldmøy. --Finn Bjørklid (diskusjon) 1. feb. 2024 kl. 00:40 (CET)
- Jeg er litt forvirra, ettersom det er du som har oppretta artikkelen som skjoldmø, altså uten y. Men ettersom du mener at det ikke er et problem å bytte til skjoldmøy, så er det nok innafor å flytte (som er utført). EdoAug (diskusjon) 31. jan. 2024 kl. 19:52 (CET)
- Den grad jeg skriver relativt konservativt bokmål vil jeg legge et mildt trykk på relativt. Jeg ser at dansk wiki har mø, mens nynorsk har møy, og jeg ser alltid danske former som et faresignal for norsk (bokmål eller nynorsk). Mø klinger dårlig i mine ører, men har jeg ikke «veldig dyp og solid begrunnet tankegang»? Jeg konstaterer at møy (mø ikke) er oppslagsord i Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok (2013), s. 45. Sitat: møy:ugift kvinne, jente, jomfru. Av norrønt mær, mey, avledet av gremansk *maqwjō-, dannet med feminin suffiks av magu-, «ung mann, sønn» (jamfør norrønt mǫgr). Sitat slutt. En forsker jeg setter høyt er Gro Steinsland, professor i religionshistorie, som i Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (2005), s. 255: «Valkyrjene (...) kalles for Odins møyer.» og «Tradisjonene om skjoldmøyer, unge kvinner som deltok ikrigshandlinger...» En titt i Idar Linds Norrøn mytologi (2007), s. 184, har oppslagsordet skjoldmøy (som «våpenfør kvinne»). Man kan sikkert argumentere for at mø er akseptabelt, selv om det ser dansk ut, men det er absolutt ikke ubegrunnet at formen møy er valgt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. jan. 2024 kl. 11:11 (CET)
- Bare for å presisere: både skjoldmøy og skjoldmø er gyldige riksmålsformer. Jeg mener ikke at riksmål som sådann er der for å oppnå stilistiske effekter (det ville være som å si at "nynorsk er så fint i dikt"), men at den riksmålsbrukeren som velger -mø vet hva hen gjør. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:57 (CET)
- @Orland: Jeg tror det er litt farlig å anta (med mindre du har kilde på dette) at riksmålsformer er for å oppnå stilistiske effekter, men jeg skjønner tanken. Kanskje det hadde vært bra å få flere perspektiver på denne foreslåtte flyttinga? EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:23 (CET)
- @EdoAug. Jeg har tenkt mer på dette med mø og møy i formiddag. Jeg tenker at -mø er en form som er tillatt for den som ønsker å oppnå en bestemt stilistisk effekt i sine tekster. Men i et leksikon skal vi vel ikke akkurat tilstrebe stilistiske effekter? (Det er nok ikke nødvendig å lese hele Karibia-diskusjonen, men den er jo et intenst eksempel på en lang serie diskusjoner vi har hatt om hva ting heter). Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:17 (CET)
- Interessant! Jeg tok grunnlag kun i det som var i NAOB, ettersom det ikke var angitt noe grunn i flyttemalen eller her på diskusjonssida. Jeg ser for så vidt at i Riksmålsordlisten, så skriver de «skjoldmø(y)». Jeg ser i et søk på nb.no at skjoldmøy ser ut til å være vanligere, men jeg ville nok vært litt varsom i forhold til språkformsretningslinjene – og Karibia er for så vidt et egennavn, i motsetning til fellesnavnet skjoldmøy, men jeg har i skrivende stund ikke tatt meg tiden til å lese gjennom den lengre tråden du har lenket til. (Jeg har vel å merke et bedre forhold til skjoldmøy enn skjoldmø, men jeg ønsker bare ikke at noen tær blir trødd på, ettersom dette kan skape presedens til videre diskusjoner angående anvendte språkformer i artikkeltitler.) EdoAug (diskusjon) 21. jan. 2024 kl. 13:04 (CET)