Dreieskive (keramikk)
Dreieskive er et redskap i form av en skive eller plattform som kan dreies (om en loddrett akse)[1] som brukes av pottemakere for å forme runde kar, boller, vaser og lignende. Dreieskiven brukes også under prosessen med å trimme overflødig materiale fra tørkede varer og legge på dekorative, fargede ringer. Dreieskiven kom i utstrakt bruk i Den gamle verden (Eurasia), men var ukjent i den førkolumbiske tid i Den nye verden (Amerika), hvor leirvarer ble håndlaget ved en metode som omfattet rulling og banking.
En dreieskive blir tidvis referert til som «pottemakerens dreiebenk», men dette uttrykket passer bedre på maskiner for bearbeiding av metall og trevarer.
Historie
[rediger | rediger kilde]
De fleste tidlige keramiske varer ble håndlaget ved hjelp av en enkel kveilteknikk der leire ble rullet inn i lange tråder som deretter ble klemt og glattet sammen for å danne utformingen av et kar. I konstruksjonsmetoden med kveil blir all energien som kreves for å danne hoveddelen av et stykke, tilført indirekte av hendene til pottemakeren. Tidlig keramikk bygget ved opprulling ble ofte plassert på matter eller store blader for å gjøre det lettere å bearbeide dem. Beviset på dette ligger i matte- eller bladavtrykk som er igjen i leiren i bunnen av potten. Dette arrangementet tillot pottemakeren å rotere karet under konstruksjonen, i stedet for å gå rundt det for å legge til kveiler av leire.
De eldste formene for pottemakerhjulet ble sannsynligvis utviklet som en utvidelse av den overnevnte prosedyren med langsomt hjul. Teknikken, i bruk rundt 4500 f.Kr. i Det nære østen, ble objektet snudd sakte for hånd mens de langsomt kveilet en gryte eller kar. Bare et lite utvalg av kar ble laget på denne måten, noe som tyder på at den ble brukt av et begrenset antall pottemakere.[2] Introduksjonen av dreieskiven (hurtig hjul) økte effektiviteten i å framstille håndlagde leirvarer.
I midten til slutten av 2000-tallet f.Kr. ble dreieskiven (hurtig hjul) utviklet ved at det opererte på prinsippet med svinghjul. Den brukte energi lagret i den roterende massen til selve det tunge steinhjulet for å framskynde prosessen. Dette hjulet ble viklet opp og fikk kinetisk energi ved å sparke eller skyve det rundt med en pinne, noe som ga vinkelmomentum. Det raske hjulet gjorde det mulig å utvikle en ny prosess for keramikkframstilling, der en leirklump ble plassert sentralt på dreieskiven og deretter klemt sammen, løftet og formet mens hjulet dreide. Prosessen tenderte til å etterlate ringer på innsiden av krukken og det ble framstilt krukker og vaser med tynnere vegger og med større variasjon, også kar for spesielle behov. Keramikk framstilt på dreieskive kan adskilles fra enklere håndlaget. Pottemakere kunne nå produsere mange flere potter og kar i timen, et første skritt mot spesialisering og tidlig industrialisering.
Mange moderne forskere antyder at det første pottemakerhjulet med dreieskive ble først utviklet av de gamle sumererne i Mesopotamia.[3] Et keramikerhjul av stein er funnet i den sumeriske byen Ur i det område som er dagens Irak og er datert til rundt 3129 f.Kr.,[4] men fragmenter av keramikk framstilt med dreieskive fra en enda eldre dato er også avdekket i det samme området.[4] Imidlertid har også sørøstlige Europa[5] og Kina[6] blitt foreslått som mulige steder for opprinnelse. Videre var dreiseskiven også i aktivt bruk av keramikere som startet rundt 3500 f.Kr. i flere byer i Indusdalen i Sør-Asia som Harappa og Mohenjo-Daro. Også i oldtidens Egypt synes dreieskiven å ha vært i bruk på et tidlig tidspunkt,[7] men det er vanskelig å slå fast hvem som var først ute. Det er mulig at dreieskiven ble oppfunnet på ulike steder uavhengig av hverandre.[8]
I jernalderen ble dreieskiven vanlig i bruk, plassert en meter over gulvet og forbundet med en lang asksel til hjulet på bakkenivå. Dette arrangementet gjorde pottemakeren i stand til å holde hjulet i gang med føttene mens begge hender var frie til å manipulere karet eller krukken han arbeidet med. Likevel, fra en fysioterpeuts synspunkt: å svinge føttene fra side til side mot den roterende aksel var heller plagsomt. En alternativ løsning var å erstatte akselen med en hendel som overførte opp-og-ned bevegelsen til rotasjon.
Teknikk
[rediger | rediger kilde]
En rund, fuktig klump med leire legges i hjulets sentrum. Klumpen danderes til den blir jevn. Pottemakeren finner sentrum ved å holde tommelen inntil klumpen til den ikke møter motstand, og tommelen presses mot klumpens sentrum. stopper omtrent 5 mm fra toppen på hjulet. Innsiden av karet blir utvidet. Deretter blir sidene formet og gjort tynnere ved å klemme med begge hendene. Karet formes og gjøres glattere. Karet fjernes fra hjulet med en tynn ståltråd, ("ostetråd") og settes til side for å størkne. Tidvis, når karet er størknet, settes karet opp ned på hjulet og trimmes med et skarpt verktøy.
En øvet pottemaker kan lett bearbeide 15 kg leire om dagen.[9] Alternativt, ved å kaste og legge på nye ruller med leire kan pottemakeren lage krukker opp til nesten halvannen meter høye. Varmen fra en blåselampe brukes til å tørke hver seksjon før en ny legges til. I kinesiske fabrikker lages meget store krukker ved at to pottemakere arbeider med samme krukke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «dreieskive», NAOB
- ^ Roux, Valentine; Miroschedji, Pierre de (høsten 2009): «Revisiting the History of the Potter's Wheel in the Southern Levant», Levant, 41(2), s. 155-173.
- ^ Kramer, Samuel Noah (1963): The Sumerians: Their History, Culture, and Character. Chicago, Illinois: University of Chicago Press. ISBN 0-226-45238-7; s. 290.
- ^ a b Moorey, Peter Roger Stuart ([1994] 1999): Ancient Mesopotamian Materials and Industries: The Archaeological Evidence. Winona Lake, Indiana: Eisenbrauns. ISBN 9781575060422; s. 146.
- ^ Cucoș, Ștefan (1999): «Faza Cucuteni B în zona subcarpatică a Moldovei» Arkivert 9. oktober 2010 hos Wayback Machine. [på romensk, oversatt til engelsk: «Cucuteni B period in the lower Carpathian region of Moldova»]. Bibliotheca Memoriae Antiquitatis (BMA). Piatra Neamț, Romania: Muzeul de Istorie Piatra Neamț (Historical Museum Piatra Neamț). 6. OCLC 223302267.
- ^ 萧山日报-数字报纸. Arkivert fra [1] den 7. juli 2011
- ^ Doherty, S.K. (2015): «The Origins and Use of the Potter's Wheel in Ancient Egypt», Archaeopress Egyptology
- ^ Baldi, Johnny Samuele; Roux, Valentine (oktober 2016): «The Innovation of the Potter's Wheel: A Comparative Perspective between Mesopotamia and the Southern Levant», Levant 48(3): 1-18, DOI:10.1080/00758914.2016.1230379
- ^ «Isaac Button – Country Potter (1965)», Film & TV Database. BFI. Arkivert fra originalen den 12. september 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Potter's wheel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons