Hopp til innhold

Mitt Romney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mitt Romney
FødtWillard Mitt Romney
12. mars 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata (77 år)
Harper University Hospital (Detroit)
BeskjeftigelsePolitiker, konsulent, bedriftsleder, sakprosaforfatter, Mormon missionary (1966–1968) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Master of Business Administration
Juris Doctor
Utdannet vedCranbrook Schools (–1965)
Stanford University (1965–1966)
Brigham Young University (–1971) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)
Harvard Business School (–1975) (akademisk grad: Master of Business Administration)
Harvard Law School (–1975) (akademisk grad: Juris Doctor)
EktefelleAnn Romney (1969–) (bryllupssted: Bloomfield Hills)[4]
FarGeorge W. Romney
MorLenore Romney
SøskenG. Scott Romney
BarnTagg Romney
PartiDet republikanske parti (1993–)[5]
NasjonalitetUSA[6]
UtmerkelserProfile in Courage Award (2021)[7]
Nettstedwww.romney.senate.gov Rediger på Wikidata
Massachusetts' 70. guvernør
2. januar 2003–4. januar 2007
ForgjengerJane M. Swift
EtterfølgerDeval Patrick
Signatur
Mitt Romneys signatur
Mitt Romney på Commons

Willard Mitt Romney (født 1947) er en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker. Han var delstaten Massachusetts' 70. guvernør 2003–2007. Romney var Det republikanske partis presidentkandidat ved presidentvalget i 2012. Fra 2019 til 2025 representerer han delstaten Utah i USAs senat.

Bakgrunn og yrkeskarrière

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Detroit som sønn av guvernør George W. Romney og Lenore LaFount, og vokste opp i Bloomfield Hills i Michigan. Familien var medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonere), og fra 1966 var Mitt Romney mormonsk misjonær i Frankrike i tredve måneder. I 1969 giftet han seg med Ann Davies, som han har fem barn med[8]. Han har også 18 barnebarn[9].

Han har bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University fra 1971 samt kandidatutdannelse i rettsvitenskap og Master of Business Administration (MBA) fra Harvard University fra 1975.

Romney begynte sin karrière med bedriftsrådgivning, og i 1977 ble han ansatt i det multinasjonale rådgivningsselskapet Bain & Company. Han var senere selskapets administrerende direktør 1991–1992, og bidro til å redde selskapet ut av den daværende finanskrisen. I 1984 var han blant partnerne fra Bain & Company som grunnla investeringsselskapet Bain Capital, som opererte innen aktiv eierkapital og ble blant landets største og vellykkede. Romney var selskapets administrerende direktør frem til 2002, og hadde en personlig formue på anslagsvis 190–250 millioner amerikanske dollar i 2011.[10]

I 1999 ble han sjef for organiseringen av De 19. olympiske vinterleker i Salt Lake City.[11] På det tidspunktet truet pengemangel med å redusere planlagte utbygginger, og det hadde kommet beskyldninger om korrupsjon. Romney bidro til å redusere kostnadene, øke sponsorinntektene og styrke sikkerhetsforanstaltningene i lys av terrorangrepene den 11. september 2001 i New York City og Washington, D.C.[12] Olympiaden endte med et overskudd på 100 millioner dollar.[13] Han gav selv 1 million dollar til olympiaden, og donerte all lønn han mottok som sjef til veldedighet.[14]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Han var Det republikanske partis kandidat til Senatet fra Massachusetts i 1994, men tapte mot den sittende senatoren Edward Kennedy fra Det demokratiske parti. Romneys resultat var imidlertid det beste en republikaner noensinne hadde oppnådd i en valgduell mot Kennedy.

Romney ble valgt til guvernør i Massachusetts i 2002, men søkte ikke gjenvalg i 2006. I løpet av sin guvernørperiode sørget han for å eliminere delstatens fremtidige budsjettunderskudd på 3 milliarder dollar ved å redusere bevilgningene til høyere utdannelse, kutte støtten til byer og småbyer, øke forskjellige avgifter samt fjerne skattehull. Delstaten fikk også uventede inntekter fra økte føderale bevilgninger og skatt på kapitalavkastning. Han var med på å utvikle og innføre en helsereform som var den første i sitt slag i USA, og som sikret tilgang til helseforsikring for nesten alle innbyggere gjennom offentlig subsidiering.

Romney vant flere primærvalg foran presidentvalget i 2008, men tapte republikanernes nominasjon til John McCain.[15] Han opprettet senere den politiske kampanjeorganisasjonen Free & Strong America PAC i Boston.[16][17] I juni 2011 lanserte han sitt kandidatur foran presidentvalget i 2012,[18] og i april 2012 hadde han vunnet nok primærvalg og delegater til å sikre seg partiets nominasjon.[19] I valget tapte han mot den sittende presidenten Barack Obama.

I 2019 ble Romney innvalgt fra delstaten Utah i USAs senat.[20]

Romney vakte oppmerksomhet under riksrettssaken mot Donald Trump i 2020, ved å stemme for å kjenne presidenten skyldig i maktmisbruk. Han var den eneste av republikanerne som stemte med demokratene i riksrettssaken. I tiltalepunktet for obstruksjon av kongressens arbeid, stemte Romney for frifinnelse.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID willardmittromneyw[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c82swx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.workwithdata.com, besøkt 9. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.jfklibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «About Mitt» (på engelsk). Mitt Romney for President. Arkivert fra originalen 27. august 2012. Besøkt 27. august 2012. 
  9. ^ Rucker, Philip (4. mai 2012). «Romneys get two more grandchildren, bringing total to 18». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  10. ^ Viser, Matt (13. august 2011). «Romney worth between $190m and $250m, campaign says». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  11. ^ Call, Jeff (2002). «'The Fire Within"». Brigham Young University Magazine (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  12. ^ Rice, Lewis (2002). «Games Saver». Harvard Law Bulletin (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  13. ^ AP (17. september 2002). «SLOC plotting how to dole out Olympics profits» (på engelsk). ESPN. Besøkt 27. august 2012. 
  14. ^ Eastland, Terry (6. juni 2005). «In 2008, Will It Be Mormon in America?». The Weekly Standard (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 27. august 2012. 
  15. ^ Hultgren, John (7. februar 2008). «Romney trekker seg». Aftenposten (på norsk). Besøkt 27. august 2012. 
  16. ^ Martin, Jonathan (29. juni 2009). «Mitt Romney's team awaits 2012» (på engelsk). Politico. Besøkt 27. august 2012. 
  17. ^ Phillips, Frank (8. desember 2008). «Romney paves way for possible '12 run». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  18. ^ Condon, Stephanie (2. juni 2011). «Romney launches presidential bid with Obama "misery index" attack» (på engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 27. august 2012. 
  19. ^ Memoli, Michael A. (25. april 2012). «RNC officially names Mitt Romney the party's 'presumptive nominee'». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 27. august 2012. 
  20. ^ Mitt Romney. «I am running for United States Senate to serve the people of Utah and bring Utah's values to Washington.». Twitter. Besøkt 16. februar 2018. 
  21. ^ CNN, Jeremy Herb. «Trump acquitted at end of months long impeachment process, found not guilty of two articles». CNN. Besøkt 7. februar 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Romney, Mitt; Robinson, Timothy (2004). Turnaround: Crisis, Leadership, and the Olympic Games (på engelsk). Washington: Regnery Publishing. ISBN 0-89526-084-0. 
  • Romney, Mitt (2010). No Apology: The Case for American Greatness (på engelsk). New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-60980-9. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Massachusetts' guvernør
2003–2007 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mitt_Romney&oldid=24797472»