Hopp til innhold

Norskamerikanere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges flagg Norskamerikanere USAs flagg
Norwegian-Americans
E. Ness · W. Mondale · K. Rove · P. Hilton ·
I. Pop · K. Nelson · L. Anderson · H. Humphrey ·
K. Rockne · S. Gurie · E. Sevareid · E. Warren ·
M. Monroe · Vesterheim Norwegian-American Museum ·
E. Bakken · L. Eder · E. F. Kvamme · H. C. Heg ·
J. E. Hexum · R. Hilton · S. Struthers · E. Paulsen ·
J. Thune · M. Groening · J. Connelly · K. Kener ·
Norsk juleaften i Iowa · Petersburg, Alaska ·
NasjonalitetUSA
Antall
()
Områder med stor befolkning
Spesielt mye i Midtvesten; men også i deler av Nordvesten.
Språk
Engelsk, Norsk
Religion
Lutheranere;
også Den norske kirke, andre er Protestanter, og Romersk-katolske
Relaterte etniske grupper
Nordmenn, norsk-canadiere, skandinavisk-amerikanske, tysk-amerikanere.
Norskamerikanere på Commons

Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse.

Norsk emigrasjon til USA foregikk særlig mellom 1860 og 1920. Blant disse utvandrernes etterkommere finnes det fremdeles mange som betegner seg som nordmenn i Amerika.

Stadig færre norskamerikanere snakker norsk, og det finnes ikke lenger noen norskspråklig avis i USA. Det er mer enn 4,5 millioner norskamerikanere, og de lever overveiende i den øvre Midtvesten.

Utbredelse og flytting

[rediger | rediger kilde]
Kart som viser prosentvis andel med norsk avstamning i de ulike delstatene i USA og Canada. Det er tettest mellom norskamerikanerne i Minnesota, Nord- og Sør-Dakota. Se også denne oversikten.
Norsk immigrantfamilie ved torvhuset på prærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.
Patriotisk fantasiflagg gitt til amerikavenn og fiolinist Ole Bull fra The New York Philharmonic Society. Flagget har USAs stjernebanner som unionsmerke istedenfor den norsk-svenske «sildesalaten». På 1850-tallet forsøkte Bull (1818–1880) forgjeves å opprette «kolonien» Oleana for skandinaviske innvandrere i Pennsylvania.
Valginstruksjoner utstedt på norsk til velgere i Minnesota på 1920-tallet. Legg merke til at teksten er satt med alderdommelig, «tysk-skandinavisk« frakturskrift.
Mattradisjonene fra gamlelandet blir ofte kombinerte på nye måter i USA. Her ser vi lutefisk, kjøttboller, kålrotstappe, tyttebærsyltetøy og lefser serverte på samme tallerken under ei 17. mai-feiring i Rochester i Minnesota.

Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika.[2] Det store flertall av norskamerikanerne er etterkommere etter norske immigranter som kom til Amerika mellom 1860 og 1920 og som slo seg ned i midtvesten. I de siste to generasjonene har det vært betydelige folkeforflyttninger slik at bare fem av ti norskamerikanere nå finnes i midtvesten, men man anslår at nesten ni av ti norskamerikanere har bånd til midtvesten (det vil si at de selv eller at en eller begge foreldre er født der), men manglende muligheter og manglende jobber i midtvesten har ført til at mange norskamerikanere har flyttet sørover, vestover eller østover til andre deler av landet.

Etniske nordmenn og deres etterfølgere representerer 1,6 prosent av den totale amerikanske befolkning. Totalt sett utgjør skandinaver om lag fire prosent av befolkningen i USA, men dette tallet er mye høyere i øvre midtvesten (særlig Minnesota, vestlige Wisconsin, Nord- og Sør-Dakota, og nordlige Iowa), hvor skandinaver utgjør om lag 25 prosent av befolkningen. I sørstatene utgjør etniske nordmenn nær null prosent av folketallet.[3][4]

Norsk-amerikanere etter delstat

[rediger | rediger kilde]

De ti delstatene med flest norskamerikanere er:

  1. Minnesota – 851 000
  2. Wisconsin – 456 000
  3. California – 436 000
  4. Washington – 368 000
  5. Nord-Dakota – 193 000
  6. Illinois – 179 000
  7. Iowa – 167 000
  8. Oregon – 147 000
  9. Texas – 119 000
  10. Sør-Dakota – 115 000

De ti delstatene med høyest prosentandel nordmenn er:

  1. Nord-Dakota – 33 % av delstatens hvite befolkning er av norsk opprinnelse
  2. Minnesota – 20 %
  3. Sør-Dakota – 17 %
  4. Montana – 12 %
  5. Wisconsin – 10 %
  6. Washington – 8 %
  7. Iowa – 6 %
  8. Alaska – 6 %
  9. Oregon – 5 %
  10. Wyoming – 5 %

Norsk språk

[rediger | rediger kilde]

Bruken av norsk språk nådde en topp mellom 1900 og første verdenskrig, da over en million amerikanere snakket norsk som førstespråk og det utkom en rekke norskspråklige aviser i den øvre Midtvesten. I 1910 abonnerte mer enn 600 000 hjem på minst en norsk avis, og mer enn 3 000 lutherske kirker brukte norsk som eneste språk i gudstjenestene.

Idag[når?] er det kun 81 000 amerikanere som snakker norsk som hjemmespråk.[trenger referanse]

Flere lutherske college etablert av norskamerikanere, som St. Olaf College, Luther College og Pacific Lutheran University, tilbyr norsk i sine undergraduate-programmer. Store universiteter som University of Washington, University of Oregon og University of Wisconsin tilbyr også studier i norsk i rammen av sine studieprogrammer for germanske språk.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Census 2006 ACS Ancestry estimates"[død lenke]
  2. ^ Folketelling i 2008 Arkivert 23. oktober 2004 hos Wayback Machine.
  3. ^ EuroAmericans.net Nordmenn i Amerika Arkivert 23. oktober 2004 hos Wayback Machine.
  4. ^ US Census Folketelling i USA

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Sider på engelsk

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norskamerikanere&oldid=24606470»