Hopp til innhold

Sajanfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den hengende klippe, Ergakifjellene i det vestlige Sajan
De vestlige Sajanfjellene

Sajanfjellene (russisk: Саяны – Sajany) er en fjellkjede i det sørlige Sibir i Russland. De utgjør en del av De sørsibirske fjellene som strekker seg fra Sentral-Asia i vest til Okhotskhavet i øst.

Sajanfjellene består av Øst-Sajan, som strekker seg fra Jenisej på 92° Ø til Bajkalsjøen og inn i Khövsgöl aimag (provins) i Mongolia, og Vest-Sajan, som danner en østlig fortsettelse av Altajfjellene, og strekker seg 500 km fra 89° Ø til midt på Øst-Sajan på 96° Ø. I Øst-Sajan finnes de høyeste fjellene, med Munku Sardyk på 3492 moh som det høyeste. Vest-Sajan er noe lavere, med topper opp til 2 930 moh.

I nord grenser Sajanfjellene til Det sentralsibirske platå, i øst til Angara og Bajkalsjøen, i sør til Tannu-Ola fjellene, i vest til Altajfjellene og i nordvest går fjellene over i Det vestsibirske lavland. Sør før Sajanfjellene ligger republikken Tuva, og i nord republikken Khakasia og Krasnojarsk kraj.

I Sajanfjellene har elva Jenisej sitt utspring, sammen med mange av dens største sideelver, som Abakan, Irkut, Kan, Oka og Uda.

Altaj- og Sajanfjellene

Sajanfjellene ligger for det meste på høyder fra 2000 til 2700 meter, men enkelte topper, hovedsakelig bestående av granitter og metamorfe skifer, når opp i over 3000 meter, med Munku-Sardyk på 3492 meter som den høyeste. De viktigste fjellpassene ligger på 1800 til 2300 moh, som Muztaghpasset på 2280 m, Mongolpasset på 1980 m, Tenghyzpasset på 2280 m og Obo-sarympasset på 1860 m.

Ved 92° Ø blir Vest-Sajan gjennomskåret av Øvre Jenisej, og på 106° Ø ender Øst-Sajan over senkningen til Selenga-Orkhondalen. Fra Det mongolske platå er stigningen vanligvis ganske slakk, men opp fra slettene i Sibir er det mye brattere, til tross for at Sajankjeden ligger bak et belte av subsidiære fjellkjeder av alpin karakter, slik som Usinskfjellene, Ojafjellene, Tunkafjellene, Kitojfjellene og Belajafjellene. Mellom Jenisejkløfta og Khövsgölsjøen på 100° 30' Ø kalles fjellkjeden også Jerghik-taiga.

Vegetasjonen i fjellkjeden er stort sett sparsom, men i de høyere områdene finnes gode skoger av lerk, gran, einer, bjørk og or, med rhododendron og flere arter av berberis og rips. Lav og mose vokser på de øverste hellingene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]